Italia

God morgen!

Jeg tenkte jeg kunne snike meg til et lite innlegg om Italiaturen. Den var nemlig fin.
Og for meg, som ikke er noe særlig reisevant, så ble den hakket før et eventyr også.

Det begynte i vinter en gang, når Anne Tollnes kom og spurte om jeg kunne tenke meg å være med som akupunktør på denne helsereisen hun arrangerte.
Litt nølende (vi skulle jo kanskje få valp til våren...) sa jeg ja.

Torsdag grytidlig i forrige uke var det alltså dags å stå opp og komme seg til Gardermoen sammen med Anne og Ellen (en av deltagerne).
Vi skulle møte resten på flyplassen i Roma, for deltagerne kom fra øst og vest, syd og nord i Norge og noen var allerede i Italia.
Der skulle vi også plukke opp Lodak Lobsang, vår tibetanske massør.
Lodak er budhistisk munk og har studert budhistisk filosofi i 17 år samtidig som han har lært tradisjonell tibetansk massasje - og det er ikke massasje med silkehandsker, det er hakket før juling og veldig effektivt.

Når alle ti deltagerne samt vi tre behandlere endelig var samlet, gikk ferden videre med buss, 14 mil nord for Roma til Bovara di Trevi i Umbria der Live Mørstad ventet oss.
Live har driftet dette kloster som kurs- og konferansested siden 1998.
Vi fikk våre rom, en spennende omvisning med masse historikk og en nydelig middag (vegetarisk) til sist og etterpå var det ingen som orket så mye mere enn å finne sengen.

Hovedtema på denne turen var Qigong - et samlebegrep for helsebringende øvelser i sakte fart - passer for alle i alle aldre.
Anne er qigonginstruktør men en fartstid på ca 20 år innen den kunsten (i tillegg til alt annet hun kan - og det er ikke lite).
Deltagerne skulle få lære seg grunnformen innenfor Biyun-metoden; Jiu qigong i løpet av uken.
I tillegg skulle de få massasje av Lodak og akupunktur av meg.

Neste morgen var det fremmøte kl 07.15 og vi hadde en presentasjonsrunde av alle deltagere og oss tre utøvere.
Så var det frokost og etterpå var vi igang med dagens program; qigong, nåler og knaing.

Det var veldig varmt i været og de kjølige klostergangene var behagelige å trekke seg inn i og det lille bassenget i hagen ble flittig brukt.

Om ettermiddagen, etter avsluttet økt, dro jeg ut på  planløs vandring i området rundt.
Bovara er en liten landsby med en gate på langs, en på tvers, noen veistubber, en landhandler og masse oliventrær. Det var stort sett det man drev med her - oliven  - og man har eget olivenpresseri hvor det produseres nydelig olje.
Jeg surret meg oppover i lia gjennom olivenlundene til en kirke og skvatt når det rasslet i buskene. Man kan jo ikke vite hva som er der. Det var firfisler (ödlor). Søte, små, med gule fartstriper langs sidene. Puh!

Søndag var hviledag (etter den faste morgenqigongen) og de som hadde lyst gikk formiddagstur til Trevi som lå få kilometer unna som en liten sukkertopp blandt olivenlundene. Der kunne vi få oss capuccino og italiensk is. Den er fantastisk.
Jeg gikk en omvei tilbake og så en stor ørn sveve høyt oppe i fjellsiden. Majestetisk.

Det er klostere, kirker, madonnaer og rester av romerske templer bak annehver busk her. Et land med utrolig mye historie, for den som liker det.

Dagene gikk og vi ble mer og mer avslappde. Den vegetariske maten var alldeles nydelig og vi stappet innpå alt som Agatha, Esmeralda og Albertina serverte oss fra kjøkkenet av kortreist mat.
Det var heller ikke noe i veien med vinet som ble servert til måltidene. (For mit vedkommende fikk jeg holde meg til middagsvinet om kvelden. Det tar seg ikke ut å være brisen når en skal stikke presise nåler i folk.)

Et tordenvær passerte natt til søndag og det dundret så hele klosteret ristet. Jeg tenkte at har bygget stått i over 800 år, så står det vel et tordenvær til, men det var rart å kjenne at et tordenvær kunne lage så heftige vibrasjoner.

Mandag kveld var det nattmeditasjon og Anne hadde spurt Lodak om han ville ta seg av den. Det ville han og vi satt som tente lys i en hel time mens han chantet og trommet oss igjennom Tara's budskap.
Tara, fikk jeg lære, var Budhas kvinnelige motstykke. Hun levde for ca 1500 år siden og var en sterk og klok kvinne. Hennes budskap var kjærlighet og medfølelse.
Det er jo noe man kan ta med seg i tankene.
Det ble en sterk opplevelse for de fleste - enten man var åndelig interessert eller ikke - og etterpå var det ikke mange som satt oppe den kvelden.

Tirsdag ettermiddag dro vi til Assisi. Det regnet og var kaldt når vi kom dit og vi løp nesten ned vår svenske guide Eva for å komme oss til turistkiosken og få oss regnponchoer. Som pastellfargete sukkertøy i våre nye antrekk ble vi så geleidet gjennom Assisis gater av Eva fra Örebro (men bosatt i Italien i 40 år). Eva var et vell og en foss av kunnskap, ord og vittigheter. Fantastisk veileder gjennom denne by med ekumeniske og fredsfremmende ønsker.
Det som fascinerte meg mest var at byen faktisk var bygget oppå en gammel romersk by og under dagens piazza ligger en gammel piazza fra den tiden.
Det var også fantastiske kunstverk og malerier og uendelig mye å kikke på. Tre timer var ingenting. Gi meg tre dager i Assisi!

Plutselig var det siste dagen. Det var ekstra mange som ville sikre seg en behandling til før hjemreise.
Alle aktiviteter bar preg av avsluttning med seremonier, diplomutdeling for de som var nylærte jiu qigongere. Litt vemodig, men godt.
Lodak og jeg besøkte det lille landhandleriet og fikk med oss et stort stykke parmesanost hver.
Tidligere i uken var vi på besøk i utsalgsavdelingen i oljepresseriet og min kuffert var allerede tung av oljeflasker.
Ellers var det ikke noe shoppingreise, dette. Det var det ikke hverken tid eller mulighet til.

Siste middagen, med den deilige vegetarmaten. (Det var aldri repetisjon på noen retter og det virket som om variasjonsmulighetene var uendelige og alltid smaksrike)
Det ble taler og sang og masse hygelig prat, som ved alle de andre måltidene.

Denn gruppen var en flott sammensettning med herlige mennesker, som alle bidro til at det ble en fantastisk tur for både sjel og kropp.
Det var veldig interessant og hyggelig å registrere den positive forandringen som skjedde med alle i løpet av uken, fra å være litt slitne og bleke til å ha glitter i øynene og roser i kinn.
Jeg håper alle kan bevare dette langt inn i den nordiske vinterren.

Neste år er det planlagt ny tur med avreise 6 september.