Ukejournalen

Hei!

Etter den fantastiske dagen i Hundorp sist søndag, var det greit å gå på jobb og sove på kontoret.
Far skulle være borte til neste dag, så jeg ble ikke hentet og jeg fikk middagen servert på bakrommet også.
Siden dro vi omtrent direkte til Elisabeth oppe i Engelien for å endelig få starte på dressuren.
Ludvig ble ikke med denne gangen heller, for hans mor og far hadde noe annet å gjøre.

Det var derimot mange andre hunder. Ingen like. Noen var "ekte" og andre var "blandis", men oss hunder imellom er vi alle ekte vare med pels og poter, haler og snuter.
Vi skulle øve på "sitt på plass" - dvs å sitte pent ved siden av den som sier "sitt", og så skulle vi "bliiiii sittende".
Vi har da øvet på å bli sittende hjemme og der går det helt fint, men her var det jo fristende å hilse litt på de andre...

Så øvde vi på "dekk" og "bliiiii liggende".
Det var vanskeligere å bli liggende, faktisk. Særlig når mor kom inn på andre siden og gikk bak og rundt meg. Hva skulle hun der? og når får jeg den godbiten da?
Braaaa! sa hun når jeg var flink og så var det godbit.
Det er det beste med treningen, så jeg gjør nesten alltid det jeg kan for å skjønne hva hun mener, så jeg kan få en bit til.
Vi trente også på å ha øyekontakt med hverandre - kjipt, når det er så mye annet å følge med på, og på å gå "slalåm" mellom de andre ekvipasjene. Det siste klarte vi ganske bra.
Men fikk vi være løse og leke med hverandre? Nei da. Over hode ikke. Jeg som ville leke med alle og gjorde meg til allt jeg kunne selv om jeg var koblet.
Men de store gutta som var over ett år, syntes jeg var for fremfusig og de små valpene syntes jeg var for stor og Lisa, hunden til Elisabeth som jeg lekte med sist, fikk ikke være med.
Jeg sa feil om Lisa forrige gang jeg fortalte om henne. Hun er en Hvit gjeterhund og ikke Australsk.
Hun ble forresten beste valp in show på utstillingen i søndags. Hipp hurra!

Etter pausen tok Elisabeth frem et langt rør som vi kulle løpe gjennom. Noen syntes det var kjempeskummelt og måtte øve seg på et litt kortere rør. Lille Griffon Basset gikk rett gjennom uten å nøle og jeg hadde jo prøvd det i parken tidligere i sommer, så jeg gikk jeg også. Det var morsomt! Så når jeg fikk lov å gå en gang til, da gikk jeg frem og tilbake mange ganger på en gang. Hihi!

Siden far var borte med jobbet måtte mor og jeg passe huset alene den natten og nå er det jo mørket ute og alltid noen som beveger seg i vinduene når vi tenner lyset inne (speilreflekser, red anm.). Jeg er ikke sikker på at jeg liker det.
Det er en hund der også. Jeg må boffe litt på den alltså....og på de menneskene.
Da sier mor at det er jo bare oss. Men vi er jo her og ikke der..!?!

Torsdag hadde vi god tid om morgenen og gikk en ekstra lang omvei til jobbet. Da trente vi litt på å gå på plass.
Vi møtte en hund, som jeg ikke fikk hilse på for eierne våre syntes vi skulle øve på det. (Hvorfor det da?)
Like etterpå gikk vi forbi en hel masse hunder som stod i rader foran noen vogner med hjul på.
Det var trekkhunder som skulle på tur med en gruppe turister langs Mjøsstranden.
De bjeffet hele tiden og ville bare dra avgårde med vognene.
Det ble litt for mange på en gang, så jeg syntes det var helt greit å gå på andre siden av mor og bare gå forbi uten å hilse - litt fort helst.

Mjøsa har forresten blitt kjempestor igjen. Det er nesten like mye vann som når det var flom i sommer. Brygga nede ved Koigen er helt borte. Så mye har det regnet siste tiden. Det ligger en masse greier på stranden som har kommet flytende og blåst i land.

I går fikk jeg besøk på kontoret.
Wilje (Portugisisk vannhund) kom sammen med sin mamma og vi fikk leke en hel time.
Wilje er ca to år, så hun var sjefen (selv om jeg er større), men hun ville gjerne leke alikevel og vi kunne drikke vann av samme skålen nesten samtidig. Jeg håper vi kan møtes flere ganger - snart!
Sist på dagen var det dags for hjemmebesøk hos damen vi var hos forrige fredag. Det er veldig koselig å være der og jeg ligger pent og venter på at mor blir ferdig med sin stikking.

Ettersom det var sol i går ble det grillmat til middag - kveite (hälleflundra) - og vi satt ute til det ble helt mørkt og mor og far syntes det ble litt kaldt. (Det var 9 varmegrader når vi gikk inn, men vi insisterte på at det fortsatt var sommer. Red. anm.)
Etter middagen delte mor opp fiskeskinnet og plasserte bitene i og rundt bærbuskene så jeg skulle få lov å bruke snuta mi en stund. Jeg liker den slags oppgaver veldig godt!

Jeg vet ikke hva som skjer i dag, men det er sol nå også, så det blir sikkert en fin dag og i hele natt har det ligget en lammestek i ovnen og luktet deilig, så det kan hende det blir en liten smak til middagen.....

Ha det!