Julebord og barnepass

Hallo!

Så ble det søndagskveld og stille i heimen denne helgen også.
Vi har hatt litt av hvert å fare med siden fredag ettermiddag.

Julebordet på kontoret gikk pent og pyntelig for seg og for meg også. Jeg skjønte ikke helt hva som skulle foregå, for jeg har jo ikke vært med på denslags før - det er noe nytt de har begynt med på denne årstiden og allt heter noe med jul - og hvorfor mor og far dekket bord der på jobb, når det egentlig var spisetid for meg og da pleier vi å være hjemme.
Jeg tillot meg å si noe høyt om det, men ble bare hysjet ned.
Så fikk jeg middagen min servert til sist og da kunne jeg slappe av.
Gjestene kom ned trappen og jeg tok dem imot med hoppende glede. Fisk med tilbehør, desert og kake til kaffen gikk ned og så gikk gjestene opp igjen til seg. Vi ryddet og gikk en omvei hjem så vi fikk luftet oss alle sammen.

Lørdag formiddag gikk vi en omvei ned til kontoret igjen og hentet restene fra kvelden før.
Det var betydelig kaldere ute og jeg fikk isbiter i barten som hang og slang, men ingen snøballer rundt potene.

Litt ut på ettermiddagen kom Erle. Hun hadde vært hos mormor en natt og nå skulle hun være hos oss hele dagen og natten og neste dag også.
Pappa Lars spiler i et metallrockband og de slulle delta på en festival i Helsinki (hvor det nå er) og mamma Stine skulle være med på turen.
Jeg var ute i hagen når de kom, så jeg sørget for en hjertelig mottagelse med rundvask og det hele.
Erle lo godt og vi hadde det fint fra første sund.
Det faller ganske mye på meg når vi passe lille frøken, synes jeg, selv om det stort sett bare er hyggelige oppgaver.
For eksempel å holde damen selskap under måltidene.
Nå, etter at hun har begynt i barnehagen,  vil hun gjerne ha en skje selv å spise med, men siden ikke allt kommer inn i munnen på den måten, satt mor med en skje og matet også. Våre måltider tedde seg stort sett slik at mor matet Erle med sin skje og Erle matet meg med sin  skje og av og til spiste vi med samme skje også. Mor putte brødbiter i munnen på Erle og Erle puttet  brødbiter i munnen på meg. Innimellom tok hun biten tilbake igjen og spiste den selv. Det er bare å finne seg i den salgs.
Jeg har blitt matet med så mye at jeg bare fikk halve posjoner med kveldsmat både i går og i dag.
Vi bytter på å bite i lekene også. Jeg tygger på Erles og hun på mine.

Mors nyvaskede vinduer (fönstrer) i stuen (vardagsrummet) har vi to nå pyntet med snute og potekunst etter kunstens alle regler; Trykk snuten/nesen innpå ruten, gjerne flere steder og klin godt utover, skrap eller klapp med frempotene for å få en mer spennende effekt.

Erle holder på å lære seg å gå på to ben som de voksne. Når hun trener på det har hun en liten vogn som hun holder seg i mens hun marsjerer bortover i full fart helt til hun butter i veggen eller i en stol. Da sier hun Øh, Øh meget høyt og det betyr at noen må hjelpe henne å komme løs - nå!. Det er bare å skygge banen når hun kommer farende, for hun viker ikke for hindringer.
Det er tryggere når hun velger å gå på alle fire, som meg. Da er hun dessuten så liten at hun kan krabbe under meg eller rettere sagt, jeg kan klive over henne.

Det var ingen problemer under natten. Vi sov alle som steiner og våknet ikke før klokken var over syv. Da ropte Erle på oppmerksomhet og jeg pilte til og pep utenfor hennes dør, så mor skulle slippe meg inn.

I dag har vi vært på lang trilletur med vogn når frøken skulle sove middag. Det var deilig å strekke godt på bena også.
Ellers har det gått i ett kjør med aktiviteter hele dagen. Ofte har vi vært på gulvet alle fire samtidig og det synes jeg er så koselig.

Nå er det, som sagt kveld og roen har senket seg. Erle sover her i natt også, men Stine og Lars har kommet tilbake og skal også sove her, så jeg trenger ikke å ha noe ansvar.
Helt ærlig, så synes jeg det skal bli godt å hvile litt nå, men jeg ser likevel frem til neste gang vi skal være barnepassere.

Ha det!