Oslo tur/retur

Nå har jeg vært på skikkelig storbytur alltså. I alle fall en liten tur i storbyen.

I går når vi hadde spist frokost gikk far og jeg i forveien for mor bruker så lang tid på å bli ferdig. Etter en stund dukket hun opp med bilen og så bar det av til Oslo.
Jeg har så vidt vært der før, den dagen jeg kom til Norge, men da for vi bare rett gjennom og i følge mor lå jeg på ryggen og sov akkurat da.

Det tar ca 1 1/2 time å kjøre dit og da brukte jeg tiden fornuftig nok til formiddagshvil.

Vi satte fra oss bilen litt utenfor sentrum (på Tveita, ikke så langt fra Hellerud). Jeg hadde jo ikke vært der før, så det var mange spennende ting å lukte på.
Mor var tydeligvis godt kjendt i området og ledet an over en gangbru og opp en trapp. Der oppe stod det noe som liknet på togene som går forbi på Hamar, men dette var T-banen, sa mor.
Det viste seg at vi skulle gå inn på denne greia, som åpnet dørene på siden sin og slapp oss inn. Etterpå gikk dørene igjen og greia begynte å kjøre.
Det satt mange mennesker der inne. Et par barn stod mellom vognene og forsøkte å holde balansen i svingene. En annen hund satt i neste vogn og jeg hadde gjerne hilst på den, men det fikk jeg ikke lov til.
Banen stoppet flere ganger, åpnet dørene, slapp folk ut og inn, lukket dørene og kjørte videre.
Det var i grunnen ganske så trivelig å reise med denne dingsen, for det var flere som ville hilse på meg og mor og far syntes jeg var veldig flink.

Rett som det var skulle vi gå av, men da vi kom ut, var vi likevel liksom inne et sted og det var kjempemange mennesker på en gang som gikk i alle retninger og det var litt vanskelig å holde orden på hvor far og mor var midt opp i allt dette.
Når vi var samlet til sist, gikk vi ut på or'ntilg. Ut i storbygatene.

Det duskregnet i Oslo og det var mange flere biler og busser der enn hjemme og masse mennesker over allt, men med mor på ene siden og far på den andre var det likevel helt greit.

Vi skulle tydeligvis ikke så langt, for rett som det var svingte vi inn i en portgang og lengst inn i bakgården lå en butikk som vi skulle besøke. Bare Jazz heter den og der kunne jeg også få lov å bli med inn.
Det kan være litt kjedelig når både mor og far kikker i butikkhyllene på sånt som jeg ikke er så interesster i, men det var mange som ville hilse på meg her også, så det bel ikke så langsomt likevel.
Far var veldig fornøyd, for han fant noe han hadde lett etter lenge.

En trapp opp lå det en kafé. Dit kunne jeg ikke bli med, men man kunne ta med seg det man hadde kjøpt ned i butikken eller ut i bakgården, så da gjorde vi det og jeg tigget nesten ikke, bare en stund og så ga jeg opp. Men jeg fikk en liten smule til sist når vi skulle gå, for jeg var så flink.

Når vi var ferdige der inne gikk vi ut i Karl Johans gate. Det er hovedgaten i Oslo og den var heller ikke folketom. Puh! Jeg ble nesten litt ør i hodet av alle ben som passerte og alle lyder og lukter også. Men det gikk jo bra da, likevel.

Rett som det var gikk far over gaten uten mor og meg. Han skulle innom et sted hvor jeg ikke kunne være med, sa mor og dro meg med i en annen rettning.
Jeg var ikke helt sikker på om det skulle gå bra og ville helst samle flokken igjen, men mor er jo både bestemt og sta, så det ble som hun ville.

Vi gikk inn i en kjempehall. Oslo S - jernbanestajonen. Ikke for å ta toget, men for at mor syntes at jeg skulle trene på å være i alle mulig slags miljøer.
Ja,ja. Jeg begynte å bli litt trett av alt dette nå, men det var bare å henge med i svingene.

Rulletrapp er skumle greier. Jeg fikk støtte av en mann som ropte til mor når hun absolutt skulle ha meg opp på en sån levende trapp. Men av og til hender det at det  ikke er andre muligheter og da kan det være greit å ha prøvd det en gang. Man må bare være veldig påpasselig når en er oppe (eller nede) der trappen kryper under gulvet og hoppe av med en gang, så ikke potene setter seg fast. Så vi hoppet (mor med et godt grep om halsbåndet mitt) og reddet oss på fast grunn og lot det være med det forsøket for denne gangen. Nå har vi testet det - og overlevd.

Etter en stund inne i den stor hallen gikk vi endelig tilbake til der vi skiltes fra far og der sto han jammen og ventet på oss. Herlig!
Vi tok T-banen igjen, tilbake til dit hvor vi hadde gått på først. Nå følte jeg meg godt vant til denne måten å reise på.
Når vi klev av gikk vi ikke til bilen, men andre veien. Og kan dere gjette hvor vi havnet da? Jo, hos Amie, kusina mi og hennes eiere Solveig og Geir!
Vi ble veldig godt mottatt. Særlig jeg, for Amie hadde ikke spist opp maten sin, så den tok jeg.
Mor syntes det var litt flaut, så hun tilbød Amie min matpakke i stedet, men den vile hun ikke ha.

Vi hadde veldig lyst å leke, men måtte holde oss "på matten", så vi ikke rotet det til og vi måtte være inne for ellers hadde vi blitt lortgriser begge to, for det var veldig vått ute.
Mor og far fikk kaffe og kaker, og det hørtes ut som det smakte godt.

Det ble bare en kort visitt denne gangen, men det blir sikkert ikke siste gangen vi treffes.

Så var det dags for nytt besøk.

Per og Kari har jeg ikke truffet før, men mor og far har kjent dem lenge. Det var hyggelige mennesker og siden det var Per som for øyeblikket hadde kjøkkentjeneste, så ble jeg særlig god venn med ham.
Det var veldig rolig hos dem og det var riktig deilig å slappe av etter byturen. Så fikk jeg middagsmaten min og da var jo allt bra.

Til sist var det på tide å dra hjem igjen. Vi kom hjem sånn passe til sengetid og det var deilig å bare synke ned på teppet hjemme. Jeg tror jeg sovnet med en gang.

I dag har vi ikke gjort annet enn kjente ting og det har vært helt i orden. Men jeg kan gjerne dra til Oslo flere ganger. Det var ingen problem.

Jeg klarer det meste, jeg.

Hei da!