Plättar med leverpasej

Hallo!

Vi har vært på Sverigetur igjen. Denne gangen besøkte vi Kjell i Filipstad.
Det er han som steker plättar (små pannekaker) og serverer dem til meg med leverposei på.
De andre får også plättar, men de må holde til gode med syltetøy. Jeg liker best posteivarianten, den kan varmt anbefales.

Jeg begynte å få misstanker om at det var tur på gang i torsdags kveld, for det kom frem vesker som ble stappet med klær og min sekk kom også frem og ble fylt med mat og annet man kan trenge på tur.
Ingen hadde fortalt meg hvor vi skulle, så så jeg var litt spendt.

Fredag morgen bar det avsted og tidlig på ettermiddagen var vi fremme hos Kjell.
Der duftet det herlig av nystekte plättar langt ute i trappegangen, så det var ikke vanskelig å finne ut hvilken dør man skulle inn og der var det hyggelig velkomst.

I Filipstad, som i andre byer med respekt for seg selv og sine firbente innbyggere, finnes det en hundebutikk. Dit gikk mor og jeg litt senere på ettermiddagen, for hun syntes at jeg skulle ha et margben å kose meg med når de satt og pratet sammen utover kvelden. Jeg var helt enig med henne for jeg drikker jo ikke whiskey som de gjør, men en "pinne" må da jeg også få.
I butikken fikk jeg ros for min opptreden. De syntes jeg var meget rolig for min alder og flink som bare snuste på alle godsakene som lå der og fristet, uten å røre dem  - ikke denne gangen....
Så finns det et bakeri i byn, som selger kaffe og te og litt delikatesser.
Mor oppdaget at den ikke skulle være åpen på lørdag og  hun skulle veldig gjerne ha handlet litt der. Siden vi to var alene ute og far ikke kunne passe meg på utsiden - jeg kommer jo ikke inn i butikker med mat i - så fikk vi nøye oss med en "bli-betjent-i-døråpningen"-handel. Det er vi bra på (og det kan til en viss grad være pengebesparende...).
Tenk for en tullete regel egentlig, at hunder ikke får komme inn i matbutikkene. Det er jo masse deilige ting å snuse på på et sånt sted.
Hunder kunne forresten sikkert bistått Mattilsynet (Livsmedelsverket) med å finne ut av en mye rart hvis vi bare hadde sluppet inn. Det er jeg sikker på.

Vi hadde med oss rakfisk til Kjell som vi serverte litt ut på kvelden. Han liker det han også, akkurat som jeg.
Jada, jeg fikk en liten fint dandert talerken med små fiskebiter på erterbrød etter at de hadde spist ferdig. Skulle bare mangle.

Jeg kan ikke se noen grunn til å sove lenge når vi er borte heller, så jeg fik mor opp av køya ganske så tidlig på lørdag.
Når vi alle hadde fått frokost - samt ekstra smakebiter til meg når bordet ble ryddet - så var det dags for en litt lengere luftetur.

Vi gikk langs srtandpromenaden utmed sjøen Dagløsen.
Nærmest inn mot sentrum er det alltid masse, masse store fugler. Ender sier mor de heter. Noen er ute i vannet og noen på land.
Jeg bare må stoppe å se å dem, lenge, og jeg kjenner på meg at det er noe som ligger for meg, dette med fugler, særlig de som bader.
Lengere vekk fra byen slapp jeg å gå i bånd og det er herlig å kunne strekke ut i full fart og å få snuse der en vil, så lenge en vil.

Litt ut på ettermiddagen skulle vi på kaffebesøk til tant Ingrid. Hun var nabo til mor når mor var liten.
Tant Ingrid er snill og så gammel at hun gjør akurat som hun vil.
Mor og far forsøkte å si at jeg bare skulle få en kakebit, men hun hørte ikke på det øret, så jeg fikk smake både pepperkake og mandelflarn - flere ganger. Jeg lurer på om hun kanskje ikke husket hver gang jeg hadde fått kake heller og da fikk jeg enda en til.

Når vi hadde kommet oss hjem fra tant Ingrid og jeg hadde fått middagskulene mine (noe mindre porsjon nå, ja! red. anm.) Så skiftet alle til andre klær og så gikk vi ut igjen.
Nå skulle vi til besøke noen som ikke vi kjente. Bare Kjell visste hvem han var, men Kjell sa at det bodde en hund der også, så det hørtes lovende ut.

Johnny, som egentlig kommer fra Norge (Bergen) bor i den gamle prestegården i Filipstad. Et kjempestort hus med masse rom og trapper.
Sammen med Johnny bor Balder. Balder er fire år og er en sjokoladebrun Labrador.
Vi fant fort tonen, Balder og jeg, og inntok hagen der vi kunne leke og vise hverandre hva vi kunne av kromspring og kunster.
Balder er veldig glad i mennesker også og en ypperlig vert liksom husfar, så vi måtte jo inn av og til og snakke med alle som var invitert.
Inne måtte vi være litt roligere, men det var ikke lett å bare være stille - det syntes hverken jeg eller Balder - så vi måtte gå ut igjen når det ble for morsomt. Sånn gikk vi ut og inn mange ganger i løpet av kvelden.

Under middagen fikk jeg lov å ligge under bordet hvis jeg lovet å ligge stile. Og det gjorde jeg. Det var jo ikke noe problem så lenge alle satt stille og jeg hade full oversikt over alle føttene.
Det var så mørkt under bordet at jeg tror jeg sovnet en stund med Kjells fot som hotepute.
Balder måtte være alene på kjøkkenet.
Etter en stund syntes han det ble kjedelig og begynte å synge sørgelige sanger. Jeg forsøkte å snakke litt med ham fra andre siden av døren, men mor kom og hentet meg og sa at han bare kom til å synes mere synd på seg da, så da la jeg meg under bordet igjen.

Det ble en lang kveld for vi hadde det veldig hyggelig alle sammen.
Til sist ble jeg og Balder så trette at vi bare la oss på gulvet og sov på hvert vårt myke teppe, helt til vi skulle gå hjem til Kjell igjen.

Søndag morgen sov vi alle veldig lenge av en eller annen grunn.
Mor og jeg dro på den samme langturen etter frokost som dagen før. Etterpå gikk hun og far ut for å handle, men da ble jeg hjemme hos Kjell, som sørget for at jeg fikk både grisører og hyggelig selskap.
Hos Kjell er det nemlig veldig fint å være hund - særlig på kjøkkenet, for han er en utmerket kokk som lager veldig god mat og skjønner at det skal smakes på maten før den serveres og jeg er jo selvskreven som avsmaker, så klart, både før og etter servering.

Til sist var det dags for hjemreise og de første kilometrene tok far og jeg bena fatt. Vi satte snutene mot nordvest, trasket langt og lenge og vi kunne nesten ha gått hele veien hjem, men rett som det var kom mor og pukket oss opp i bilen og når hun først kom, så var det for så vidt like så greit å hoppe inn og sove den siste biten.

Håpet det ikke går så lenge før vi skal til Sverige igjen.

Hej då!