Spøkelser

Tror dere på spøkelser?

Det gjør jeg. Jeg så nemlig et i lørdags hjemme hos Johnny og Balder. Helt sant, helt ekte!
De bor jo i et gammelt hus, som til neste år er 250 år og atpåtil er det en prestegård, så da må det jo være noen som går igjen.

Det var litt ut på senkvelden etter middagen som jeg tenkte at jeg kunne ta meg en tur rundt på egen pote og se på noen av de andre rommene. Det var jo mange av dem i dette huset.
Der tasset jeg da intetanende inn i det som ble kalt skriverommet og plutselig så jeg den.
Den stod der helt stiv, med ører, pels og hale (svans) og viste alle tennene uten å si et knyst.
Jeg ble veldig misstenksom til dette-hva-det-nå-var og tok frem den mørkeste stemmen min for å holde det på avstand og samtidig tilkalle assistanse.
Både mor og far kom for å se hva jeg derv med - og så lo de av meg.
Mor gikk bort til hva-det-nå-var og klappet på det og sa at det va jo bare en oppstoppet rev.

Åssen skulle jeg kunne vite det da!?!? Jeg har da aldri sett noe sånt før, ikke levende en gang, og den så jo helt virkelig ut.

Når mor nå stod der så turte jeg gå bort å snuse på den. Den sa ingenting og gjorde heller ingenting, men det var noe merkelig med den likevel. Pelsen var jo ekte og den så jo levende ut selv om den var død.

Etter at vi hadde snakket ferdig om reven gikk vi inn til de andre.
Jeg følte meg likevel ikke helt sikker på saken, så jeg måtte inn i skriverommet igjen for å  se på den en runde til. Man kan aldri vite med spøkelser...
Den stod der fortsatt like stiv og taus (tyst) og hadde tydeligvis ikke tenkt å komme å ta meg. Ikke ville den leke heller, så da gadd jeg ikke å forsøke å snakke med den mere.

Men jeg skjønner ikke hva man skal med døde, røde rever i rommene. Det kan da ikke være noe selskap i det?

Nei, da er det bedre å ha en rev bak øret og finne på litt  moro og spøk (skämt) og ekte revestreker i stedet.