Luciamorgon

I morges spiste vi frokost foran TVn.
Det pleier vi aldri å gjøre, så jeg fikk litt leverpostei i margbenet mit også for at jeg ikke skulle bli masete (tjatig) for mor ville absolutt se Lucia på svensk TV.
Jeg maste ikke i det hele tatt, men krabbet opp i sofaen jeg også og så satt vi der og koste oss med fin sang og pepperkaker. Det skulle ha vært en lussekatt også, men det hadde vi ingen. Nabokatten var ikke ute når vi gikk morgentur, så vi kunne ikke låne den heller. Det var forresten ikke en sånn katt vi skulle ha, sa mor, men jeg visste ikke att det fanns katter som hette Lusse og som man spiser...
Mor satt med tårer i øynene nesten hele programmet, for hun syntes det var så fint og så husket hun når hun var ung og sang Luciasanger hun også. Men man trenger vel ikke få tårer i øynene for det..?
Jeg satte meg tett intil mor og hun syntes sikkert det var veldig godt å ha meg der så hun kunne klappe på den myke pelsen min. Pelsterapi.

Snøen som kom i helgen har krympet inn til nesten ikke noe og det har duskregnet hele dagen. Det var synd, for jeg likte så godt å putte snuten langt ned i det hvite teppet.
Nå er det grått og glatt (halkigt) ute.
Det hindret ikke at vi gikk lang omvei till jobb i dag. Vi gikk om Odden og langs stranden.
Rett som det var kom en storpudeljente løpende og lurte på om vi kunne leke.
Jeg er ikke vanskelig å be når det gjelder denslags, så vi tok noen skikkelige løperunder på de store slettene nedenfor museet.
Herlig!
Jeg hadde lengst ben, så jeg løp først, men hun var ganske sprtetten hun også og var aldri langt bak.
Mor og hennes husfar stod og pratet en stund, tills vi måtte passe tiden og komme oss på jobb.

I kveld skal mor steke "köttbullar". Hun må ha det til jul, sier hun.
Jeg har på følelsen at jeg må assistere på kjøkkenet under tillagingen.

Hei så lenge!