Hei!

Det fine sparkeføret vi hadde ble borte med mildværet natt til søndag.
Nå er det grus over alt og det er nok bra, for om dagen er det varmt så snø og is smelter og om natten er det kaldt, så det fryser igjen.
Det blir det veldig glatt av og det er en aldri så liten utfordring å gå morgentur.
Særlig hvis vi er ute før strøbilen.

Så langt har vi greid oss ganske bra.
Jeg var nedi med rumpa i går, da alle bena plutselig gikk i alle retninger helt av seg selv. Men jeg kom meg fort opp igjen.
Mor tripper frem med kniks i knærne og sier hele tiden at jeg må gå pent (fint) og har ikke vært på rumpa ennå. (Hun pleier jo forresten å slenge hodet i bakken når hun først detter. Det er sikkert ikke så smart)

Siden vi ikke kan sparke, blir det heller ikke så lange omveier til jobbet nå.
I stedet har vi hatt flere ærende i sentrum.
Vi har blandt annet vært i banken. Det er jeg hjertelig velkommen.

I forgår måtte mor en tur innom et apotek. Der er jeg ikke velkommen.
Apoteket ligger like ved inngangsdøren til et lite kjøpesenter og siden mor ikke hadde lyst å forlate meg utenfor, uten tilsyn, så snek hun meg med like innenfor skyvedørene og plasserte meg midt emot apotekets inngang - omtrent rett under "hunder forbudt"-skiltet.
"Sitt og bli!" sa hun og gikk inn og forsvant bak en hylle.
Vi har øvd mye på akkurat det hjemme på kjøkkenet, så jeg satt der jeg satt.
Etter en liten stund kom hun ut igjen med det hun skulle ha og en kølapp.
Mens vi ventet på tur trente vi litt på "dekk" ogg "sitt opp" og sånnt småtteri og jeg fikk  lov å hilse på noen som gikk forbi.
Det var jo egentlig ganske kjedelig (långtråkigt) å bare stå der, så noe måtte vi finne på.

Når det ble vår tur fikk jeg beskjed om å "bli sittende" igjen. Mor forsvant bak en hylle og ble borte en god stund. (Selvfølgelig fikk jeg den kassen som var innerst og borterst. Red. anm.)

Det må ha vært litt av en bragd jeg gjorde når jeg satt der og ventet, for mor har skrytt til mange om hvor flink jeg var der jeg satt som en staue - uten å være bundet til noe, for det fantes ikke noe å binde koblet til.

Ja, ja, da så.
Jeg er flink!

 Hej då!