Resten av helgen

Det ble ikke bare skitur den lørdagen.

Etter at vi kom hjem og jeg fikk hvilt litt til og spist mine middagskuler, så var det dags å gå ut igjen.
Først trodde jeg vi skulle på vanlig kveldstur, men når vi begynte å nærme oss huset til Ludvig, så skjønte jeg at det var noe annet på gang.

Ludvig stod ved gjerdet og ventet på meg når vi kom og det bar rett ut i hagen med en gang.
Mor og far gikk inn for å drikke kaffe og spise bursdagskake. Vi firbente var mest opptatt av å hoppe og sprette og se hvem som kunne finte ut hvem best i dag.
Etter en times tid stakk Ludvig og jeg innom stua en liten tur. Bare for å bli beodret ned å gulvet med en gang. Man må oppføre seg inne....
Det gikk ikke lenge før vi syntes det var dags å gå ut igjen da, altså.

Etter enda en nesten like lang stund ville vi inn igjen og da syntes jeg at sofaen burde testes. Den var jo helt ny.
Ikke heller der var jeg sofafin nok, selv omjeg hadde badet i snø og det hele, for sofaen var som sagt ny og Ludvig fikk heller ikke være i den. Han har egen sofa som vi kunne være i, men den stod jo ikke der hvor de andre satt og koste seg...
Jeg rakk likevel opp en snartur ved siden av mor, før jeg fikk beskjed om å klive ned og holde meg på teppet. Heldigvis var det ekstra pledd på sofaputene, for plutselig oppdaget mor at jeg satte røde spor etter meg.
Huffameg. Det var flaut - syntes i alle fall mor og far (og det synes de fortsatt, red. anm.)
Jeg så ikke helt problemstillingen, men på et eller annet vis hadde jeg fått en liten rift under ene poten og der lakk det blod, gitt. Det var dumt.

Vi rakk enda en runde i hagen før jeg ble tauet hjem, mens Ludvig stod ved gjerdet og kikket langt etter oss.
Jeg hadde egentlig ikke helt lyst til å gå hjem da, men når vi vel var hjemme så var det ikke nødvendig å synge vuggesang for meg før jeg sovnet.

Søndagen skulle vi ikke ha noen større fysiske utskeielser.
Store deler av dagen gikk med til sånt som en må gjøre i huset av og til.
Skifte på sengene er en av mine spesialiteter.

En annen, nyoppdaget spesialitet var å rime av fryseboksen.
Siden det var ganske kaldt ute, så var det praktisk å bare bære ut alt som lå i fryserne (og det var ikke bare litt) for så å rime av boksene.
Der var det mye som var gjemt og glemt, mye interessant å snuse på og jammen noe som kom meg til gode også.
Oksehaleben, blandt annet, fra suppekokingen i høst.
De smakte godt selv om de var frosne.

Ettermiddagen gikk med til å koke og steke på en god del av det som ble funnet i dypet på disse boksene.
Blandt annet fantes en boks med råmelk, som etterhvert ble til pudding, eller kalvedans, som det heter noen steder.
Råmelk var rågodt. Jeg fikk smake både før og etter den ble pudding og satt lenge ved kjøkkenbenken og overvåket skålen med herlighetene i. Kanskje det kunne komme litt mere dalende fra oven...
Men jeg tar ingenting på egen pote. Flink jente sånn.

Det er forresten lenge siden jeg har lagt potene på kjøkkenbenken nå. Jeg ser ganske bra hva som er der alikevel, for jeg har så lange ben. Ja, jeg er høyere enn Ludvig nå, men han er litt kraftigere enn meg over brystkassen. Stilig gutt.

Så har det blitt tirsdag og i dag er det Vallentins dag, eller, som man sier i Sverige: Alla Hjärtans Dag.
Da skal man sende en hilsen til alle de som en er gald i:

Hei alle sammen! Ha en fin Alla Hjärtans Dag!

Hjertlige voff og hilsen fra oss alle!