Syv retters lørdag

Hei!

Nå skal jeg fortelle hvorfor det ble sent i lørdags.

Det begynte egentlig for lenge siden. Sist sommer, tror jeg, da Kjersti og Bjørn besøkte oss på fjellet.
Da ble det snakk om at vi skulle lage mat sammen en gang. Gourmetmiddag, for eksempel.
I mine ører hørtes det bra ut med middag.
Om gourmet smakte godt visste jeg jeg ikke da, men jeg liker jo det meste, så det skulle sikkert gå bra.

Dere vet hvor dan det kan være med mennesker; De blir enige om å gjøre noe og så går tiden uten at det skjer noe.
Vi hunder går helst til aksjon med en gang, hvis vi bare har mulighet.

Som sagt, tiden gikk. Men for noen uker siden ble endelig en dato satt for denne middagen. Lørdag 18e februar.

Forrige lørdag, etter  den der skituren, satt så Kjersti og mor og la planer.
I utgangspunktet skulle det være fem retters middag, men de hadde så mange ideer, så de endte opp med syv.
Herlig, tenkte jeg der jeg lå på teppet ved siden av  og hørte på med et halvt øre (det luktet jo ikke noe mat ennå, så det var ikke nødvendig å stå på pass).

Mot slutten av uken ble det handlet inn varer og  det ble kokt og gjort diverse forberedelser på kjøkkenet. Jeg måtte stadig vekk stå til tjeneste for prøvesmaking. (Hva ville de ha gjort uten meg?)

Så i lørdags, etter skogstur og handletur, kom turen til hybelkaninene. De ble i tur og orden kastet ut i snøen eller sugd opp av støvsugeren. Så kom turen til "orden i hjemmet" og rot og rask kom endelig på sin rette plass, blomster i vaser, ren duk på bordet, fine servietter og bestikk på riktig sted - i alle fall nesten. Vi hadde det travelt, både jeg og mor.
Når orden var opprettet ut på ettermiddagen, kom Kjersti, Bjørn og omsider også far, som jo hadde vært ryddegutt for Lars og Co. da de rev taket på Stavsberg.

Kjerst og Bjørn hadde mere mat med seg. Det duftet deilig fra kurven de bar inn.

Så begyndte det å bli spennende.
Man skrelte, skar, hakket og stekte, kokte, smakte og smattet og innimellom datt det noe på gulvet også.
Jeg holdt meg tett inntil kjøkkenbenken for å være beredt på å umiddelbart ta vare på det som falt ned til meg.

Første rett var gåseleverpostei med fikenmarmelade.
Det ble litt igjen på kanten inni boksen og det fikk jeg.
Da sa mor at jeg måtte spise det med andakt, for det var egentlig for fint for meg. "And-akt" - tenkte jeg -"var det ikke gås det var snakk om?" Og så fortet jeg meg å spise før det hele ble en svanesang.

Neste rett var buljongsuppe kokt på kyllingvinger (fordi det ikke går å få tak i høne å koke på), servert med en liten croissant.
Det fikk jeg ikke smake på, men jeg hadde fått litt av kyllinkjøttet som det var kokt på, så jeg visste hva det smakte. Godt.

Så kom det røkt fisk på bordet , sammen med jordskokkpurré og asparges.
Jeg får ikke røkt fisk, men det gjorde ingenting, for jeg hadde fått tørrfisk ute før på dagen. (Jeg kunne ikke få det inne når de spiste, for det lukter vondt, sier dem. De forstår seg ikke på delikatesser...)

Dags for hvileretten, som bestod av sitronsorbet.
Den kunne de ha for seg selv, tenkte jeg. Men det så ut som de likte den også.

Etter hvileretten ville alle hvile litt før de gikk løs på kjøttet, så da tok jeg med far på en liten luftetur rundt kvartalet.

Så beyndte ny runde på kjøkkenet.
Rotfrukter, sopp og små, kokte poteter ble stekt med kjærlighet og urter. Portvinsausen, som hadde stått og godgjort seg lenge fikk litt ekstra varme og så fikk kjøttet - reinsdyr- og hjortefillet - en rask runde i stekepannen.
Mmmmm. Det hadde vært fantastisk om de hadde hoppet ned på gullvet til meg... I stedet fikk jeg et tørt gnageben. Ja, ja, man får ta det man får.

Litt ost etterpå med forskjellig hjemmelaget syltetøy - og en aldri så liten smak til meg.

Og så var de til syvende og sist klare for siste og syvende rett. Hjemmelaget sjokolademousse.
Ikke noe for meg, sa de, men da var jeg egentlig begynt å bli både trett og mett.

Det ble en lang dag med mange oppgaver. Alt fra sporhund (i skogen), vakthund (sovende vakt i bilen når mor handlet), en støver etter støvsugeren, en hund etter smakebiter og til sist en eksemplarisk selskapshund, som både tok imot gjestene når de kom og fulgte dem til porten når de gikk.

Snakk om hundeliv...