Hele uka

Hele uka har det vært fint vintervær. Passe (lagom) kaldt og passe med snø.
Det var bare sist fredag som kulden kom og bet oss i nesen - og det gikk jo bra det også.

I mandags tok jeg og mor en ekstra lang kveldstur, for det var så fint ute. Og gjett (gissa) hvem vi traff da!
Fra en hage vi passerte kom et hvitt lyn (blixt) farende gjennom luften og vips, så var Ludvig der.
Morsomt!!!!!!
Det er jo innmari lenge siden vi møttes sist.

Ludvig var på kveldsbesøk hos sine menneskebesteforeldre og skulle straks hjem.
Vi ble med ned i hagen igjen, så han og jeg kunne løpe fritt og strekke ut bena ordentlig en stund, mens våre matmødre skravlet om alt mulig og umulig.
Ååå, det var deilig og mosomt og allt mulig på en gang!
Jeg liknet visst mere på en snøball etterpå og måtte inn på badet for å få vekk det meste av snø og is når vi kom hjem.

Sparkeføret holder seg like fint, så vi får tatt oss ekstra omveier til jobb nesten hver dag. Vi rekker jo, som sagt, lengere strekninger når mor får litt mere fart på seg ved hjelp av sparken.

I torsdags gikk vi derimot tur langs stranden fra Torps legesenter og utover mot Jessnes.
Det var strålende morgensol og mor, som liker å se på naturen, syntes det var veldig vakkert. Jeg er jo, som kjendt, mest interessert i det som kan snuses på. Men visst var det fint, og siden vi ikke hadde sparken med og det ikke var så mange andre ute akkurat der, så fikk jeg løpe som jeg ville over den hvite stranden.
Det var is på vannet, men jeg gikk ikke ut på den. Det er mest å snuse på på land.

Når jeg så gikk der, dypt konsentrert med nesen nede i et spennende spor, kom jeg til å kikke opp, sånn litt tilfeldig og da skvatt jeg skikkelig, for der kom det plutselig en hund mot meg, som jeg ikke hadde hørt komme rundt neste sving.
Jeg hoppet baklengs på alle fire samtidig, for den hadde jammen et menneske på slep etter seg oså. Ei jente med sånne ski på bena.
Det så så rart ut med en gang.
Men etter et baklengshopp til og litt skutt og sprett rundt ikring, fant jeg ut av at de var helt vanlige og ikke skumle på noe vis.
Mor og skijenta lo av meg, for jeg var vel morsom å se på, da.
Hunden hennes var snill men litt reservert. Den satt jo fast i båndet sit og kunne ikke bli med på en lekerunde, så når alt var avklart og klarert gikk vi videre i hversin rettning.

Etterpå møtte vi to dachshunder. Dem fikk jeg derimot lov å leke med, begge to. Eieren deres syntes det var viktig å la hundene trene sosiale ferdigheter, så da gjorde vi det.
Jeg kan gjerne trene mye på sosiale ferdigheter, for det er som regel veldig trivelig. I tillegg får en ofte med litt forfriskende trim i samme slengen og det er jo ikke dumt.

I går var vi ferdige på jobb før far pleier å hente meg, så da gikk vi hjem uten ham. Vi hadde så god tid at vi kunne ta en ekstra, ekstra omvei, med spark og det hele, så den ble lang.
Vi tok veien om Odden helt ut til den gamle campingplassen og traff jammen en dansksvensk gårdshundjente jeg kunne løpe sammen med en stund også.
Hun syntes nok jeg var litt stor og og voldsom innimellom og sa ifra nokså tydelig når det ble for mye av meg (Kan det virkelig bli for mye av meg alltså?).
Vi fant i alle fall godt ut av det etter hvert og kunne sikkert lekt lengere hvis ikke hun skulle til veterinæren for å få sin årlige vaccine.

Nå har det blitt lørdag formiddag.
Mor og jeg er oppe før far, som vi nesten alltid er, så det ser ut til å bli en vanlig lørdag.
Jeg har dog hørt at disse skiene har blitt nevnt, så det kan hende de skal prøves ut i løpet av dagen, eller i alle fall helgen.
Det kan bli spennende.

Intil jeg vet noe mere, holder jeg meg nok mest ute på verandaen/terrassen og holder oppsikt med utsikten og fuglene i hagen.
Ja, når det ikke skjer noe spennende på kjøkkenet, forståss...

Voffsan og heisan!