Det er vinter i februar, uten tvil
Når vi stod opp i fredags var det 22 kuldegrader ute. Det er det kaldeste jeg har kjent på, men det var helt OK for meg. Mor syntes nok det var verre og fant frem enda varmere klær til seg.
Jeg måtte også ha klær på, men det var fordi jeg hadde blitt badet kvelden før og mor var ikke sikker på om jeg var helt tørr bak ørene ennå. Frekk i frakk ble jeg, med krage og kunstig pels inni.
Mors pels var ikke kunstig og dessto mer interessant syntes jeg, men jag fikk ikke bite i den for det.
Hun så ut som en kjempehund på to ben. Jeg skal si vi var litt av et radarpar når vi trasket ivei til jobb.
Grunnen til badet kvelden før var at jeg skulle ha en "forsikringskur" mor lus i tilfelle det lå et par uklekkete egg igjen og lurte i pelsen. Det kan visst ta fra 20 til 40 dager før de klekker ut.
Greit å være helt sikker på at de ikke dukker opp igjen.
Det badet kunne jeg likevel ha vært foruten hvis jeg hadde fått lov å bestemme (men det får jeg jo ikke).
Det ble gjennomført sent på kvelden like før leggetid - bakholdsangrep i kjendt stil.
Etterpå - siden jeg ikke er noe særlig begeistret for føning og dermed forble nok så våt selv etter mange håndkletørk - oppdaget jeg at det ble kaldt å ligge alene på stua med fuktig pels.
Hva er da mere naturlig enn å hoppe opp i sengevarmen til mor og far?
Jeg startet i fotenden hos far og laget meg en fin plass, så pass stor at han måtte stikke labbene sine under dyna til mor. Hun i sin tur fikk finne seg i å krølle seg sammen i øvere del av sin sengehalve.
Fordelingen ble omtrent slik: 25% til meg, 33% til mor og resterende 42% til far - han er jo størst.
Etter å ha fått opp varmen gjorde jeg et forsøk på å sove på min vanlige plass i sofaen, men fant ut av at det fortsatt var en kjølig fornøyelse og returnerte til soverommet igjen.
Der hadde far og mor raskt tatt tilbake sine domeneområder, men mellom dem var det ledig og faktisk enda varmere, så der ble jeg resten av natten.
Nå må vi ta en liten pause i skrivingen for vi fikk besøk av Erle og da må vi passe henne.
Kommer plutselig tilbake!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar