Morgenfugler

Jeg pleier alltid å sørge for at i hvert fall mor kommer seg ut av køya i rimelig tid - også i helgene.

En time senere frokost enn vanlig går vel an, men ikke noe mere.

Det var nesten lyst når vi gikk første tisse-rundt-kvartalet-runden litt over kl. 7 i går og fuglene hadde allerede begynt å skvattre og kvittre.
Etter min frokost - som alltid blir servert etter den runden - syntes jeg det var på tide med litt aktivitet.
Jeg ville ut og nyte luft og dufter og helst ha selskap også.
Mor pleier å drikke morgenkaffe, blogge og lese avisen mens vi venter på at far kliver ur sengen, men i går fikk hun ikke fred for meg.
Jeg gjorde mange iherdige forsøk på å få henne med ut i hagen og til sist så ble hun så trett på alt mas (tjat) at hun kledde på seg og tok meg med i bilen til Furuberget.

Der var det like folketomt som forrige lørdag på samme tid. Det er litt deilig det også, selv om jeg gjerne hadde møtt noen å leke med.

Når vi kom hjem hadde far stått opp og så ble det frokost igjen.
Så forsvant mor i bilen for å ordne ting og tang og far og jeg ordnet i hagen og garasjet.

Det var en deilig dag å være ute og på ettermiddagen tok far med pledd ut i solveggen og mor og han tok årets første "utepils".

Litt senere gik vi alle sammen på tur via Odden og havnet til sist på kontoret.
Der ble jeg servert marvben (märgben) med leverpostei og et gnageben og så forsvant mor og far, så jeg måtte passe stedet alene.
Det er sånn de gjør det når de skal ut og spise i sentrum og jeg ikke kan være med, for da får jeg en tur før jeg blir forlatt (lämnad) og så blir jeg hentet og får en tur når vi skal hjem også.
Det er helt OK med de turene, men det er så kjeeeedelig (tråkigt) å ligge der alene - i hvert fall når det er slutt på tyggeben og postei.
Nåja, de blir sjelden borte lengere enn et par timer....

I dag kom vi på den fantastiske idéen at vi skulle spise frokost ute. Det var jo solskinn!
Blås i (strunta i) om det var kuldegrader i skyggen.

Det ble laget tre matpakker - en til hver - kokt kaffe og te og så dro vi til stranden og trasket bortover til det gamle kalkbrenneriet.
Nedenfor det  står en benk og bord, så det var bare å dekke på og kose seg.

For en herlig frokost!
For meg var det den andre denne dagen og jeg fikk en hel skive med leverpostei helt for meg selv.
Så mye pleier jeg ikke å få ellers. Bare småsmuler.
Etterpå gikk vi videre langs stranden og kikket på isflakene som fløt forbi og så på de rare formasjonene isen hadde laget på land.

Sånne frokoster vil jeg ha mange av fremover!

Ha det!