Hundedager

Hallo folkens!
Nå har det jammen vært hektisk et par dager, men du verden, så hyggelig!

I går hadde mor og jeg tatt oss oss fri fra jobb, men tro ikke at vi lå på latsiden for det.
Vi stod opp til vanlig tid og ryddet huset for de største hybelkaninene (dammrottorna), dro til byen for å handle mat til meg og så bakte vi både kake og brød.
Rett som det var dukket Aurora opp - lillesøster til Lars som bodde her mye sist vinter. Det var jammen koselig, og hun ville bli her over natten også.
Jeg liker når gamle fliokkmedlemmer kommer "hjem" igjen.
Etter hvert kom far også hjem og da ble alle satt i sving med å skjære grønnsaker, dekke bord osv.
Så dro mor på infomøte for de som skulle jobbe frivillig i Vikingskipet i helgen.
Når hun kom tilbake hadde hun med seg Mio med matte Katarina og husse Thomas.

Mio er litt over to år, syv cm høyere enn meg og kjempestilig. Wow!
Først var han litt konfundert. Han hadde jo ikke vært her før og så var det mørkt i hagen, så det var ikke så lett å orientere seg, men så kom han igang og vi løp og lekte kjempefint sammen. Jeg jaget ham og han jaget meg og når vi kom inn var det jeg som jaget ham rundt fra stua til kjøkkenet og inn i stua igjen.
Den leken fikk vi ikke leke så lenge for de var redde for at vi skulle skli og skade oss på det glatte gulvet. Men det var morsomt så lenge det varte.
Så måtte vi ligge pent og stille og det var Mio ganske bra på, men ikke jeg. Noe så dumt, når en endelig har besøk som en kan ha det gøy med...
Når det var dags for desert satt vi i sofaen og  jeg plasserte meg strategisk ved siden av Katarina. I et uoppmerksomt øyeblikk gjorde jeg et kjappt forsøk på å  ta kakebiten hun holdt i hånden (så å åsi rett foran nesen min). Jeg har ikke prøvd ut denslags før og det var ikke helt vellykket - jeg fikk ikke kaken - så jeg må nok øve litt mere på det en gang når mor og far ikke ser. (De ble litt overrasket over mitt sjakktrekk så de fikk ikke sagt "fy" sånn ordentlig, men jeg skjønte vel at det ikke var helt stuerent).

I dag stod vi opp nesten like tidlig som i går. Vi skulle til Vikingskipet fo å heie på Mio og på Amie, som kom opp fra Oslo og også skulle inn i ringen.
Det var masse, masse hunder der inne og plent umulig å gå pent i båndet, så mor var nummen i lillefingrene når vi kom frem til ring nr 4. (Dessuten var hun sur på seg selv for hun hadde glemt å ta med kamera)
Der var Mio på plass og vi syntes begge det var hyggelig å ses igjen.
Amie med familie - Solveig, Geir, Helen og lille Leon Nikolai - var også der og det var veldig hyggelig å hilse på kusinen min. (Mamma Soya og hennes mamma Dixie er søstre)
Amie ble født i august i fjor, men hun er mye mindre enn meg og har mye mere krøller i pelsen. Veldig trivelig jente.
Til sist kom Ginny med nesten hele sin familie; matmor Monica, matfar Ola, "storesøster" Veslemøy og "storebror" Oliver.
Ginny er født i Frankrike 16 dager etter meg. Hun er brun og litt mindre enn meg også. Vi fannt fort tonen og begynte ganse så snart å teste ut litt bryte- og finteteknikker på hverandre.
Vi kikket på når de andre var i ringen.
Mio ble norsk - og dermed også Nordisk Champion (for han har championat fra Sverige og Finland også). Amie fikk Excelent, CACIB og BIM.
Jeg skjønner ikke helt hva allt det der betyr, men det er sikkert noe bra for alle var ganske så fornøyde.

Etter en stund skilte vi lag og mor og jeg dro for å hente Frøya Leonberger.
Frøya var alene hjemme og ble hoppende glad når vi kom. Vi tok med all bagasjen hennes - og det blir en del når en skal være borte en hel uke - og så dro vi hjem for å hente far og matpakkene til skogsturen.

Vi skulle møtes ved Prøysenstua - det lille huset hvor Alf Prøysen bodde som liten.
Tilsammen 11 hunder inkl. "besøkshunder" som Frøya møtte frem og vi trasket ut i skogen for å spore.
Først ut ble jeg. Treneren vår, Elisabeth, trasket ut med en tennisball som jeg skulle finne; enkel sak...
Så var det de andres tur. Vi klarte det fint alle sammen.
Etterpå skulle vi lete etter en person. Dette var morsomt. Så skulle personen gjemme seg enda lengere vekk. Ingen problem.
Siden var det spisepause i høstsolen.
Etter pausen skulle vi gå blodspor. Det luktet ganske sterkt og det var ikke noe problem å finne starten. Den hadde jeg mest lyst å bare sleike opp før jeg fortsatte. Etterpå klarte nok ikke helt å holde konsentrasjonen lengere, men fannt frem til sist i alle fall.

Så måtte vi dra hjem, for da skulle vi få besøk av Amie og Ginny med deres familier.

Først kom Amie. Hun syntes det var litt skummelt med både meg og Frøya der i en fremmed hage, men etter en stund tødde hun opp.
Litt etter kom Ginny og det ble full fart på oss alle sammen.
Frøya synes det er veldig morsomt å leke hun også , selv om hun er mye eldre enn oss andre (ca. 6 år).
Det ble veldig mye hundeprat blandt menneskene der ute i hagen mens vi på fire ben koste oss med hopp og sprett og tjo og hei.
Så var det suppetid og når alle satt rundt bordet ble vi hunder litt rolige en stund, men bare en stund. Vi bytte på å leke med hverandre, så alle fikk testet ut alle i løpet av ettermiddagen.
jeg skal si vi har tirmmet både hode og hale og det som er der imellom i dag.

Nå har gjestene dratt, Frøya og jeg har fått maten vår og nå ligger vi og slapper av på gulvet i stua.
Sant å si hå har vi ikke så mye ork igjen til å gjøre noe som helst annet enn å bar ligge her heller.

Det tar på å være vertinne, men du verden, så morsomt og hyggelig det er!
Jeg gleder meg til neste gang jeg får treffe mine artsfrender.

I morgen skal mor jobbe i Vikingskipet. Jeg og Frøya skal være hjemme med far og jeg tror ikke det skal skje så mye annet enn det Frøya og jeg orker å finne på selv. Det blir nok ikke så mye...

Natt'a!