Veterinærbesøk

Hei!

I går var jeg hos veterinær Lisel på Mjøsa hesteklinikk.
Far syntes at jeg var litt rødøyet i helgen og det var ikke bedre på mandag. Det så ut som jeg hadde vært på en røykfull pub og drukket for mye whiskey, sa mor når hun så meg dypt i øynene.
(Ikke si at jeg og Lars sjekket noen av whiskeyflaskene han har lagret i kjelleren vår når vi var hjemme alene  i lørdags...)

Nåvel, det ble en tur til Lisel, som konstaterte  moderat betennelse (inflammation) på blinkhinnen - eller follikulær konjuctivit - som det heter på fint.
Nå har jeg fått øyedråper og salve og skal dryppes en masse ganger om dagen og salves om kvelden.
Det blir mange godbiter, det...
Ja, for jeg skal ha belønning for å sitte pent og la meg bedryppes, alltså.

Det er hyggelig å være hos Lisel. Der får jeg en masse oppmerksomhet og alltid en godbit eller flere.
Hun kikket meg enda dypere inn i øynene enn mor og lyste med en lampe. Så fikk jeg noen dråper så jeg ikke skulle kjenne noe, før hun tok en slags tang og dro litt i blinkhinnene ("tredje øyelokket") for å se innersiden av dem. Det gikk helt fint allt sammen og jeg fikk masse ros for at jeg er så flink.

Lisel har fått en vekt  (våg) som passer for hunder også og den viste 24,4 kg.
Så spurte mor om det gikk ann å få målt (mätt) høyden også.
Det fanns bare ett mål (måttstock) for hester, men det skulle jo være de samme sentimetrene på det, så jeg ble målt til ....
oisann..... 61 cm!!!!!!
Det er mulig at jeg skjøt ryggen litt, for jeg følte meg ikke helt bekvem med all den målingen og forresten så var det jo en målestokk for hester......
Ellers må jeg ikke bli høyere, sier mor, for da vokser jeg ut over rasestandard, som det heter.
Det gjør jeg som jeg vil med. Jeg er høy og flott og velproposjonert. Dessuten er jeg meget klok og lærenem (lättlärd), rolig (lugn) og behagelig - i hvert fall innendørs. Så hvis ikke det skulle være godt nok, så vet ikke jeg.
Men for å være sikker, så tenker mor å oppsøke en eller annen med hundemålestokk når vi skal dra til Lillestrøm i slutten av neste måned. Da er det en stor hundeutstilling som heter Dogs4all. Dit kommer mamma Soya, tante (faster) Axa og kusine Ebba fra Sverige med Joachim og Gunnel, samt kusine Amie m. familie fra Oslo. Vi skal dit og heie på dem.
Det skal bli kjempekoselig å treffe alle sammen.

Etter visitten hos Lisel gikk vi ut på en stubbåker like ved, så jeg fikk løpe litt. Det var deilig. Mindre deilig var det når jeg kom opp av en grøft (dike) og hadde pelsen full av borrer (kardborrar).
Vi hadde ingen kam for hånden og selv om mor plukket alt hun kunne, ble det meste sittende i min nykjemmede pels. Det stakk og lugget når jeg gikk og det var slett ikke behagelig.
Når vi endelig kom hjem skjønte jeg at det var fint å bli kammet, for da ble alle borrene borte.
Jeg la hodet mitt på mors ben, så hun skulle skjønne at jeg satte pris på kammingen denne gangen.
(Og da ble mor bløt (mjuk) om hjertet. Red. anm.)

Det ble ingen miljøtrening i går, for mor hadde annet å ordne med, men vi trente litt ekstra på kveldsturen og så trente vi på vei til jobb i dag.
Jeg synes det er vanskelig å bli liggende, selv om jeg har fått beskjed om det, så det måtte vi øve mye på i dag.
Dessuten er det så å si umulig å være opmerksom på mor og bare mor når det kommer en annen hund i nærheten - selv om hun frister med pølse.

Nå har jeg tenkt å se om jeg kan få dele matpakke med mor, eller om jeg må avfinne meg med bare lukten.
Etterpå skal jeg ha en velfortjent hvil frem til neste øyedråpe.

Hei hei!