Nestensommer

Det har vært varmt noen dager nå. Nesten som i sommer, men det er ikke helt samme lufta likevel. Litt friskere, liksom. Sikkert fordi det er kaldt om natten nå - og mørkt.
Nattmørten er litt skummel. Det er masse rare skygger som rører på seg, som jeg ikke skjønner helt hva er for noe. De var jo ikke der i sommer når det var lyst, tror jeg. Mor må alltid være med meg ut i hagen når jeg skal tisse natta. Det er tryggest.
Det lukter annerledes nå også, og ser annerledes ut.
Bladene på trærne har fått nye farver og mange av dem har falt ned på bakken så det prasler når en går.
Høst heter det visst nå. Mor og far synes det er veldig pent med alle farvene, særlig når sola skinner. Jeg er mere opptatt av luktene, jeg da.
Men det har alltså vært nestensommer og vi har kunnet spise middag ute i hagen enda en fredag og lørdag.
På fredagen ble det servert grillede kyllingvinger og etterpå fikk jeg lete bruskbiter som mor og far hadde gnagd av og lagt ut rundt i hagen.

Lørdager er og forblir hektiske, med allt som skal gjøres.
Vi startet med å skifte sengetøy. Jeg hjalp mor ut med dyner og overmadrasser, for jeg er nemlig veldig flink på å riste ting.
Når far skulle ta det inn igjen en stund etterpå, ville han ikke ha hjelp og jeg måtte være inne når han ristet ute
og så måtte jeg ut når han støvsugde, men jeg stod med potene på døren og kikket inn så jeg kunne se om han gjorde skikkelig arbeide

Forrige gang vi skiftet på sengene var jeg nettopp ferdig med et oppdrag ute i hagen og kom inn passe til å hjelpe mor med å legge på rene laken.
Jeg jumpet opp i senga og lagde ett flott potemønster på det hvite laknene.
Hun ble ikke veldig begeistret over mit kunstneriske bidrag så jeg måtte gå ut igjen.
Da sang jeg for meg selv:

"Fyra små svarta tassar på en smutsig liten hund
så blir det nästan alltid när man grävt med dom en stund
Varför ska matte gnälla över mönstret till John Blund
Det finns det som värre är än en smutsig liten hund.... "

Når far og jeg var ferdige med husarberidet kom mor hjem fra matbutikken og så skulle hun og jeg på bytur som vanlig, mens far klipte gresset.
Siden det var så fint vær gikk vi en lang omvei langs Mjøsa og jeg fikk hilse på tre hester som bor nede ved Domkirkeodden. De er jammen store når en kommer nære innpå. Men de var ikke farlige og forresten var de mere opptatt av å få eppler av noen andre som også hilste på dem.

Inne i sentrum var det veldig mange mennesker og hunder og allt mulig. På det ene torget var det "Bodens marked" med herlige dufter av all mulig slags mat. Jeg kunne gjerne ha gjort "rent bord" hos de fleste, men fikk være fornøyd med en liten ostebit og mor kjøpte et stykke hvit gjetost, som også var deilig.
Men jeg fikk i alle fall masse kos underveis av mange forskellige mennesker, og det er jo alltid trivelig.
Så stoppet vi og kjøpte oss rosa sløyfer for å støtte kreftkampanjen.
Jeg fikk en fin sløyfe i panneluggen, som jeg nå må få satt opp med strikk som en dusk, ellers ser jeg ikke noe, og da var det ingen som tvilte på att jeg er jente, selv om jeg er stor og svart.

Til sist dro jeg med mor inn i hundebutikken, for noe må da jeg også få lov å bestemme på bytur. Der kjøpte vi en pose okseører og mor sa at vi kunne like gjerne skaffe meg en bukse i tilfelle løpetid, så nå har jeg en sort tanga med halehull liggende i skuffen min.
(Jeg har ellers ikke hørt noe mere om den der løpetiden som visst er noe annet en det jeg mener med løpetid - dvs hele tiden, så da er det vel ikke det nå da.)
Vekta viste nå 23,7 kg.

Vel hjemme ble jeg lurt inn i dusjen for sjamponering, balsamering og spyling i tre omganger.
Etter en slik runde får jeg alldeles fnatt og må virkelig løpe tusen runder i hagen, riste alle lekene og blir helt hoppsan, studsan, heisan, svirr og knurr og dingelidong.

What a day...!