Vinterforberedelser.

Det var det jeg visste, at det ikke skulle bli late dager i helgen, selv om vi hadde fri.
I går ble Frøya med fra til Stavsberg igjen for en siste innsats i hagen.
Vi kjørte dem dit og etterpå dro mor på handletur. Min jobb var da å passe bilen.
Det er kjedelig, det. Særlig hvis hun skal innom mange steder.
Stort sett passer jeg på å sove og det var faktisk litt deilig nå etter en uke med mye trim sammen med Frøya.

Hun ville forresten ikke bli med på formiddagsturen i går, så mor og jeg fikk gå alene. Ikke ville hun gå morgentur i morges heller. Hun syntes det holdt lenge med å lufte seg i hagen. Men leke det ville hun, så det var ikke annet enn bekvemeliget som var grunnen.

Når vi så hadde hentet far og Frøya igjen  i går, så var det mor som begynte å ordne i hagen hjemme. Alle pelargonene - eller geranium som man sier her i Norge - som har stått rundt omkring huset skulle inn i drivhuset før de frøs helt ihjel.
De tåler visst litt kuldegrader, men nå hadde det vært i kjøligste laget, i alle fall for de som ikke hadde tak over hodet.
Reddes det som reddes kan...
Far bar potter og mor klippet ned blomstene og satte dem i hyller. Urtene som ikke var særlig spreke lengere fikk vike plassen og berike komposten i stedet.

Så kom Erle. Vi skulle passe henne om natten igjen mens Lars og Stine skulle på åpningsfest for fotostudioet til Lars og hans to kompiser.
Erle syntes det var helt greit med både meg og Frøya, selv om vi er mye større enn henne.
Vi var liksom tre "firbente" her nå.
Frøya og jeg passet Erle og vasket henne på hver vår side, fulgte nøye med på hva hun gjorde og var veldig greie. Erle på sin side tok ikke så veldig notis om oss. Det var helt naturlig at vi var der.
Denne gangen våknet Erle midt på natten og ville ikke sove, samme hva vi gjorde.
Til sist var vi alle på stua og halvsov, mens lille frøken syntes det var hur festlig som helst og lo og pludret i vei.
Mor sa noe om at jeg hadde vært sånn jeg også. Det kan jeg ikke huske...

Vi sov helt til kl 8 i dag og da våknet Erle også. Siden Lars og Stine hadde vært på fest og trenge å sove litt lengere, så vi tok morgenpasset når vi var ferdige med frokosten vår. Det er ganske hyggelig - og så blir det alltid frokostrester etter Erle på oss.

Midt på dagen kom familien til Frøya og etter at vi hadde spist lunsj sammen så tok de henne med hjem igjen.
Jeg håpet en stund at de bare var ute på tur og at Frøya skulle komme tilbake igjen, men det har hun ikke gjort.

Så var det dags for resten av pelargonene. Det ble båret og klippet og puttet i hyller og fars "vinstue" i drivhuset måtte vike for potter og krukker.
Det står et lite varmeapparat der ute nå, som skal holde frosten på avstand en stund til det blir for kaldt og da skal allt inn i kjelleren.
Snakk om å lage seg jobb...
Jeg for min del har anlagt en liten grop under den ene potentillaen de siste dagene.
Lenge klarte jeg å holde det hemmelig, men i dag ble jeg tatt på fersken og det ble lagt en stor stein i mitt fine hull.

På kveldsturen traff vi Ludvig, Eva og Nils.
Ludvig og jeg kastet oss i labbene på hverandre med en gang og rakk å få oss en fin runde før vi måtte sitte pent og finne oss i at de andre snakket over hodene våre.
Vi skal snart ut å gå tur sammen. Det er allt for lenge siden vi har sett hverandre nå.

Men nå er det sengetid.

Natt da!