Uekte mennesker

I torsdags var mor og jeg innom studioet til Lars. Når vi skulle hjem var det ganske så sent og ikke så mange mennesker i gatene.
Det var da jeg så dem...
Stive, med rare øyne og rare stillinger sto de der i vinduene og stirret på meg.
Jeg likte det ikke. Nei huff.
Ikke rørte de på seg heller, snakket ikke, pustet ikke, luktet ikke, bare sto der.
Jeg forsøkte å få liv i dem ved å boffe, men ingenting hendte.

Mor sto ved siden av og smilte i smug og sa at det var ikke farlig og at det bare var utstillingsdukker (skyltdockor).
Samme hva de er, jeg liker dem ikke noe bedre for det.
Så gikk vi bort til vinduet sammen og hun la hånden på glasset for liksom å vise at det ikke var noe å være redd for. Nei, neida, men jeg er neimen ikke sikker på dem like vel.

Ikke liker jeg så'nne liksommennesker i stein heller. Sånne som står rundt om i parker og på torg (statuer. Red anm.).
Jeg synes det skal være ekte vare, som en kan snakke med og som kan kose med meg.

I går var det muffinsbaking igjen.Det skal bli cupcakes av dem etterhvert.
Mor har fått blod på tann og lovet å bake til en venninnes bursdag.
Jeg fulgte selvfølgelig med og assisterte der jeg kunne og overvåket hver en klatt som havnet i formene. Til sist fikk jeg vaske den digre bollen (skålen) som røra hadde vært i.
Det var litt for lite røre, synes jeg, ellers gikk det fint an å spise den.

Mor og far skal i 50-årslag i Oslo i kveld (med alle mufinnsene) og skal overnatte på hotell.
Jeg får besøk av Erle, Stine og Lars, som skal bo her over natten. Det tror jeg blir veldig trivelig.
Men først skal mor og jeg møte Ludvig og Eva og gå på skogstur.

Hei så lenge!