Syv måneder!

I dag er jeg syv måneder!
Jeg måler 58 cm over gulvet opp til manken og sist jeg var på vekta (to uker siden) veide jeg 24 kg, så det er kanskje 24,5 nå.

Ingen har hatt tid til å klippe meg - og guttene på skolen like ved oss synes at jeg skal ha lang pels - så jeg har fortsatt lang, silkemyk pels og dusk i pannen som en hottentott, sier far.

I dag var det en dame innom på jobb, som hadde lyst å spinne garn av pelsen når den blir klippet. Kult!

Det ble litt tomt etter at Frøya dro hjem igjen, men å andre siden har jeg fått tilbake min grønne ball etter frokosten - den som har hull som det kommer matkuler ut av når den triller den.
Mor syntes ikke den skulle være fremme når vi var to hunder i tilfelle den ene skulle bli sjalu (sotis).
Nå kan jeg spise maten litt saktere igjen også, så jeg rekker å smake litt på den før jeg svelger.

Barna er tilbake i skolegården etter høstferien.
Jeg ble så glad i mandags når jeg så dem at jeg loggret (viftade med svansen)  med hele meg helt fra gatekrysset øverst ved fotballbanen og hele veien langs gjerdet (staketet) til porten.
Guttene mine var på plass og ropte på meg og det var veldig hyggelig å se dem igjen alltså.
Jeg kunne forresten sikkert blitt en flink skolehund også, hvis jeg hadde fått lov å prøve.

Det er slutt på dressurkurset nå, så mor er veldig opptatt av at vi kommer oss på miljøtreningen så ofte det går an. Og det gikk an i tirsdags.
Jeg hadde mest lyst å hilse på hundene, så mor måtte jobbe intenst for å få kontakt med meg.
Litt skal vel hun også streve med...

I går var vi i bursdagsselskap.
Erle fylte ett år og det ble holdt selskap hjemme hos oldermor (gammelmormor).
Jeg liker slike selskap med pølser og kaker, for det er alltid noen som sørger for at jeg får smake på det som er. Erle for eksempel - som smakte pølse for første gang - delte siste pølsebiten med meg. Oldermor hadde hundegodis i skapet og jeg fikk en muffinsbit, litt mere pølse og noen biter som mor ikke vet om. (Hun trenger ikke å vite allt)
Etterpå gikk mor og jeg gjennom byen og hjem for å "gå av oss litt av kakene", som hun sa.

Det er kaldt og rimfrost hver morgen nå, men sol og fint på dagen.
Under alle bladene som har falt er det masse spennende dufter. Jeg bruker nesa mi mer og mer.

Det blir mørkt ganske så tidlig nå og det er mørkt på morgenen også, så jeg må ha på meg refleks når vi er ute om morgenen og kvelden.
Jeg har en fin dekken. Knallgul, med refleks hele veien rundt, så alle bilene kan se meg.
Det er ikke så lett ellers å se en svart hund mot svart asfalt, så det er best å ha den på.
Mor er nøye med det og setter reflekser på far også, selv om han ikke liker det.

Jeg har det fint på jobb og er ute innimellom og sjekker at nålene sitte som de skal, eller er mottakelseskommité hvis det trengs.

Nå har jeg ikke mere å fortelle idag.

Ha det!