En helt vanlig uke

God morgen!

I dag sov vi mere enn en time lengere enn vi pleier, men mor og jeg ble sittende å se på Jamen Bond til sent i går kveld. Vi pleier ikke å se så mye på TV, men i går ble det slik.

Uka som gikk var egentlig ganske så helt vanlig, helt til i går.
Da hadde vi ekstra god tid til å gå til jobben og da ble det en ekstra lang omvei også.
Nede ved Domkirkeodden traff vi Keyla Bordercollie. Hun som jeg lekte så fint med i sommer.
Nå var det lang tid og flere både kilo og centimeter siden vi hadde sett hverandre, så det tok litt tid før vi kom på hvem vi var. Men det var like morsomt å leke for det.
Keyla og hennes matmor hadde med ball. Den fikk Keyla ha for seg selv. Jeg liker bedre at vi løper rundt og finter hverandre.
Etter den turen var det greit å gå på jobb og i følge mor, var min formiddagssøvn dyp.

Far skulle ikke hente meg, så jeg måtte vente til mor var ferdig med allt sit. Det er visst alltid noe som skal fikses før hun greier å komme seg i klær og sko så vi kan gå. Jeg blir av og til lettere utålmodig på all den fiksinga og prøver å si at hun må forte seg, men hun bare hysjer på meg og fortsetter med sit. Sukk.

Omsider kom vi oss ut og da gikk vi ikke hjem, men til postkontoret. Der kan jeg være med inn, så det er et bra sted.
Vi traff en Kinesisk nakenhund inne på posten. Han var ikke stor men tøff og vi hadde begge veldig lyst å leke når vi kom ut og hoppet og spratt så godt vi kunne med kobbel på. Vi kunne ikke være løse midt i byen med mange biler rundt. Det var synd, for det er mye greiere å snakke sammen når en ikke sitter fast i noe.
Mor var litt redd for at jeg skulle være for tung på labben for ham. Hun skjønner ingenting. Klart jeg er mere forsiktig med en sånn liten en!
Matmor til han lille tassen lurte på hva jeg var for noe, så mor fortalte og jenta ble veldig fornøyd, for hun hadde hørt om rasen, men ikke sett noen i virkeligheten før nå.

Det er jo fint at en kan glede noen med sin tilstedeværelse...

Fra posten gikk veien forbi Heros hundebutikk og da var det jeg som bestemte oss for at vi skulle dit og fylle på lageret med belønningsbiter. Man går ikke forbi der uten å stikke innom og det er alltid like hyggelig. Jeg la like så godt labbene på disken og lurte på om det var noe å få her...?
Der traff vi hun som er hundefrisør også. Hun hadde sett noen som meg på utstilling, men ingen med så lange ben.
Hvis mor blir veldig missfornøyd med en klipp en gang, kan vi gå til henne, så fikser hun sikkert det.

Så bestemte vi oss for å gå enda en omvei før vi gikk hjem, for nå synes jeg at jeg må få røre mere på meg og vil ha mye mer aktiviteter også.
Vi gikk om Ankerskogen. (Det hender at far og jeg går den veien også)
Der traff vi en Rottweilergutt som gikk løs. Eieren sa at han var snill - og det var han, så da fikk jeg også være løs.
Vi fikk oss en skikkelig svingom på gresset.
Han hadde med seg en kompis også. En liten Cihuahua. Han ville gjerne være med, men hadde for korte ben, så han sto ved siden av og bjeffet på oss, så hans matmor ble flau (kände sig besvärad).

Mor synes jeg er veldig flink til å komme når hun roper på meg og vi skal gå videre. Det synes jeg også. Men så får jeg alltid masse ros og en godbit eller to, så det er hyggelig å komme.

Til middag i går skulle mor og far ha noe som luktet meget interessant.
Fisk.
Men den fisken var ikke fisket i går. Den var lagret og, som sagt, duftet veldig mye.
Rakfisk hette den, sa de, og så fikk jeg smake en mikroskopisk smule. (Rakfisk er Norges svar på surströmming, bara mycket mildare och gjord på öring. Red. anm)
Mmmmmm! Godt!
Den likte jeg, så den havnet langt inn på spisebordet, så jeg ikke skulle bli fristet til å smake på egen tass når ingen så.
Etterpå fikk jeg servert noen bittesmå biter (hvorfor skal det alltid være så smått?) erterbrød (flatbröd/tunnbröd gjort på ärtmjöl och vete) med aldri så lite smør og rakfisk til forret før de vanlige middagskulene.
Jeg kan gjerne ta det flere ganger, jeg.

I dag tror jeg at jeg får treffe Wilje. Wiljes matmor skal kommeå se på noe på Stavsberg og da skal vi gå tur sammen etterpå. Jippi!

Og så får vi overnattingsbesøk i kveld.
Det er Sondre, eldste nevø (systerson) til Lars som skal sove her. Vi må vekke ham tidlig i morgen, for han skal være med og spille i musikkorps og de skal visst på noe konkuranse.
Vi skal greie å vekke ham tidlig vi, bare vi ikke ser på mere James Bond igjen...

Hei hei!