Siden sist...

Det har blitt is på allt siden sist.

Det begynte med helt vanlig kaldt i begynnelsen av uken; om nettene og morgnene, sånn som det har vært før og noen dager har det vært kaldt hele dagen også. Men i går når vi skulle gå til jobbet begynte det å regne oppå det som var frossent fra før og det ble en interessant kombinasjon.
Både mor og jeg hadde problemer med å holde styr på alle bena.
Mine gikk i alle retninger innimellom og mor skled bortover asfalten når jeg dro i båndet.
Til sist måtte jeg gå pent ved foten hele tiden, så vi ikke alldeles mistet kontrollen på hverandre.
Alle bladene og papirbitene som lå langs veien satt fast i isen og prasslet og krisslet ekstra mye når de var glasserte på den måten. Morsomt!

Vi har hatt mulighet til å gå litt ekstra turer på morgenen og til og med på dagen et par ganger og det har vært veldig fint, for det har vært sol ute og da er det best å være utendørs.
Vi har gått både i skogen og langs stranden og jeg har fått løpe masse løs.
Når jeg har puttet snuta ned i vannet har barten blitt helt stiv av is etterpå og så blir den klissvåt igjen når vi kommer inn i varmen. Rart!
Vi har trent litt innimellom også, når det har passet oss - eller meg...
Mor synes at jeg har vært litt mere "selvstendig" de siste dagene.
Men alltså, når det kommer en elghund (gråhund) gående, så må man jo finne ut om det er mulig å leke med den, selv om den går i bånd. Det kunne jo hende...Og da må jo mor bare vente på meg tills jeg er ferdig med å finne ut av det jeg lurte på. Det synes jeg er logisk.
Og man kan ikke holde på å trene på "sitt og bli sittende" helt i starten på en skogstur. Da handler det jo om å løpe!!!
Hun må da skjønne det.
Men utover det klager hun ikke så mye på meg. Ikke far heller.

Her om kvelden satt vi alle sammen nede i underetasjen og tittet i den firkantete saken som har bilder som beveger seg.
Det er ikke så ofte vi gjør det, men nå var det noe som både mor og far syntes var bra der.
Jeg lå på gulvet og tenkte på middagen som ble så fort borte, når jeg hørte at det var noen som bjeffet.
Bjeff pleier å komme utefra, så jeg stilte meg på bakbena og kikket ut av vinduet i døren, men der var ingen hund som svarte på mine voff, så etter en stund ga jeg opp.
Så bjeffet det igjen og da kikket jeg jo en gang til. Fortsatt ingen hund der ute.
Mor og far satt der og lo i smug uten at jeg forstod hva det var som var så morsomt...
Men til sist fikk jeg forklaringen.
Det var inne i den firkanten de var, hundene som bjeffet, store og små og det hørtes ut som de hadde det hyggelig. (Vi så på Valpekullet. Red anm.) Jeg så dem godt og tenkte at de kanskje egentlig var bak firkanten, men det var de ikke. Nei vel...
Jeg lurer litt på hvordan de kom inn der og hvofor de ikke kom ut. Ikke luktet det noe av dem heller. Jeg sjekket jo det, selvfølgelig. Merkelig...

Det er forresten ganske så interessant å følge med på en del ting inni den greia.
I dag for eksempel, satt jeg sammen med far og kikket på små mennesker som fløy fra den ene enden av ruta og landet i den andre. Skihopping sa far at det hette. Jeg fulgte nøye med hele veien.
Jeg vet hva hopp er, men ski har jeg ikke hørt om før.
Jeg kan hoppe uten ski, jeg.

I dag har jeg hatt kort visitt av Wilje og vi har lekt i hagen, men Wilje har nettopp hatt den der løpetiden som mor og far todde jeg snat skulle ha, men som ikke har kommet ennå, så hun var ekstra streng og ville ikke løpe like mye som jeg. Det var hyggelig likevel at de var innom og jeg vet at vi kommer til å treffes neste helg også for Wilje skal sitte på med oss når vi reiser til Lillestrøm.

Så har vi vært på Stavsberg og kikket i esker og båret ting og tang igjen. Det tar visst aldri slutt på det loftet...
Rett som det var kom Eva og Nils innom. Det var kjemphyggelig, for jeg har ikke sett dem på lenge og jeg måtte hoppe opp på Eva mange ganger for å si at jeg syntes det var fint å se henne og hvor var Ludvig forresten..? Hun fikk en hel masse potemerker på jakken sin og mor ble litt flau. Det gjorde ikke noe, sa Eva, for de var på vei til skogen med Ludvig - som måtte vente i bilen denne gangen. Jeg kan heller ikke forstå at det er noe problem med potemerker hverken her eller der. Jeg har da fine poter!?!

Nå er det kveld igjen. Jeg har fått middag og et deilig okseøre til forrett. Så har jeg blitt kammet mot min vilje, men når det først er overstått er det ganske greit. Det følger jo med godbiter etterpå. Vi har gått kveldsrunden og nå ligger jeg på gulvet og lufter mageskinnet. Mor og far hører å musikk, det brenner på peisen og de har tent stearinlys. Da er det bare deilig å være hund.

Ha en fin kveld, dere også.

Hei då!