Småland

Växjö  var alltså neste stopp og der skulle mor og far i barnedop.

Dop er for menneskene fant jeg ut av, for jeg var mest i bilen - både når de spiste lunsj og når de var i kirken etterpå  - men det var like greit. Jeg kan jo slappe av i bilen, og det var sikkert ikke noe spennende for hunder i kirken. Lunsjen hadde kanskje vært interessant, med mange som kunne kose med meg og kanskje en smakebit til meg, men det gikk helt fint uten også. Jeg fikk lufteturer og vann, så det var ikke noe stress, og så hilste jeg på noen av gjestene utenfor kirken, så jeg hadde litt oversikt.
Jeg tror mor og far koste seg i alle fall..

Det er mors eldste nevø (brorson) Christian og hans kone Hanna som har fått sønn nummer to og han skulle alltså døpes i Öjaby kyrka i Växjö kommune.
Han heter Isak (Hugo Isak David) og er bitte liten. Jeg så ham så vidt utenfor kirken og han sov hele tiden. Han blir sikkert koselig å leke med når han blir større. Mor er Gudmor til ham.
Isak har en bror som er ett år eldre. Han heter Olle. Jeg blir nok kompis med begge to etter hvert.

Når alt var ferdig ble det ny biltur.
Vi kjørte østover og havnet til sist hjemme hos mors bror Jan-Åke, farfar til Isak og Olle, et sted som heter Järnsida. Det ligger ved en bygd som heter Bergkvara i Kalmar län i Småland og ligger nesten nede ved havet.
Sverige blir bare større og større...

(Jeg har forresten en bror i Smålandsstenar, men det er i andre enden av fylket. Han heter Brasse (eller Clayhills Gustave).)

Nå kunde jeg endelig hoppe ut av bilen uten kobbel på og løpe fritt som jeg ville - og det ville jeg jo.
Herlig!
Jeg fikk et tyggeben å leke med og det var deilig å bare være ute.

Etter en stund kom David som er yngste sønnen til Jan-Åke sammen med sin kjæreste Hanna (hun heter det hun også).
De var veldig hyggelige og jeg trives jo veldig godt med litt størrelse på flokken, så dette lovet bra.
Her følte jeg meg virkelig nesten som hjemme.

Jan-Åke var sjefen på kjøkkenet, så jeg passet på å holde meg en del i nærheten av ham. Det kunne jo hende at han trengte litt hjelp med matlagingen eller prøvesmakingen.
Han laget villsvinstek og jeg sørget for at et ble tatt flere smaksprøver underveis, slik at det var garantert god kvalitet - hvilket det også var. Meget god, må jeg si.

Plutselig kom det en hund også.
Det var Vilma, som hører hjemme i en hytte i nærheten. Hun er en blandis og ser nesten ut som en jaktgolden.
Vilma pleier å være mye hos Jan-Åke og de går lange turer sammen, så hun måtte jo sjekke hvem som var på besøk nå.
Jeg ble godtatt som gjest og hun viste meg rundt i området. Det er mest feriehus her og ikke så mange mennesker hjemme på denne tiden av året . Vi hadde en veldig hyggelig stund tils matte Brita kom og hentet henne hjem for kvelden.

Denne natten ble lang og sen, for det var noe med sommer- og vintertid som gjorde at klokkene skulle stilles om. Vi fyrte på peisen og innviet Jan-Åkes nye innglassede terrasse. Mor og Jan-Åke røykte cigar (Bare en liten, mild en og det er bare den ene gangen i året. Jeg lover! Red. anm.) og jeg boffet på alle skyggene der ute i nattsvarten.

Siden jeg ikke har en slik klokke våknet jeg til samme tid som jeg pleier og syntes at i hvert fall mor kunne stå opp. Noe motvillig gikk hun med på det til sist.
Vi tok en liten tissetur før jeg fikk frokost og etter en stund til gikk vi enda en tur og da fikk vi selskap med en annen nabo og hans kongepudelgutt. Det var hyggelig.
Det drøyde en stund før de andre kom seg ut av bingene og fikk i seg frokosten.
Mens vi ventet fikk jeg lårbenet fra steken kvelden før. Det hadde Jan-Åke spart til meg.
Mmmm! Jeg lå lenge ute på gresset og kooooste meg med det. Bare mit villsvinsben.
Jeg fikk spise hele hoftekulen og så syntes mor det var nok. Og det var kanskje greit...

Etter frokosten gikk vi en lang tur utmed stranden.
Vi fikk lov å ta med Vilma også og det var veldig hyggelig, for hun var en super guide og viste meg rundt blandt busker og kratt og vi plasket rundt i vannet, som smakte salt akkurat som vannet utenfor Lerberget. Vi klatret over en veldig bratt trapp over et gjerde, krabbet under stengsel og hoppet over steigjerder, snuste og spiste på det av interesse som kom i vår vei og hadde det så deilig som man bare kan ha det som hund.
Vilma jaget hare også, men det skjønte jeg ikke noe av, så jeg ventet sammen med de andre tills hun kom tilbake.

Etter turen var det dags å lage middag, spise og reise igjen.
Jeg kunne egentlig tenkt meg å blitt noen dager til der borte, for det var veldig hyggelig der og gode smakebiter å få i kjøkkenet, men det var ikke slik det skulle være denne gangen. Kanskje neste gang...

Vi dro tilbake til Billingehus i Skövde, for mor og far syntes visst det var et bra sted for oss. Vi fikk bo på samme rommet som sist og da følte jeg meg jo nesten som litt hjemme i alle fall.
Kaninharene var ute nå også, men ville ikke la seg undresøke nærmere nå heller.
Denne natten sov jeg mest hos far, for jeg hørte mor sa at han kunne følge meg hvis jeg måtte ut en tur til natten og da var det jo strategisk å plasere seg der. (De tror ikke jeg skjønner hva de sier...)

Når mor kom fra frokosten neste morgen hadde hun med seg litt leverpostei til meg.
Det var dags for ormekuren (avmaskningskuren) man må ta når man har vært i Sverige. Det smakte godt.
En skogstur rakk vi også før vi satte oss i bilen og snudde snutene hjemover.

Når vi kom til Arvika skulle det handles og jeg fikk være med en liten runde i byen. Mor handlet på apoteket og systembolaget og far og jeg holdt øye med trafikken utenfor og trådde til med bærehjelp etterpå.
Jeg får ikke være med inn i matbutikkene (som jo burde være en selvfølge for en som har så god nese for god mat...), så da måtte jeg vente i bilen og passe på det som allerede var handlet inn.

Omsider ble de ferdige med shoppingen sin og vi kunne dra videre og etter enda et par timer var vi endelig hjemme.

Det var kjempemorsomt å være på tur, møte alle hyggelige slektinger og nye venner på to og fire ben og snuse masse nye, spennende dufter, men jammen ver det godt å komme hjem igjen også.
Tirsdag var det bare deilig å slappe av på kontoret, men nå er jeg uthvilt og klar for nye eventyr!

Hei då!