søndag 13. november 2011

Turalleri, turallera, ut på langtur hver da'

Hallo!

Wilje "Portis" kom i går sammen med matmor Lise, som jeg hadde håpet, og det var kjempehyggelig.
Først var hun - Wilje alltså - litt streng og sa at jeg måtte oppføre meg ordentlig. Men det gikk fort over og så løp vi rundt bærbuskene og lekte sisten tills mor hadde fått på seg skoene.
Så bar det avgårde mot Stavsberg, men ikke strake veien. Vi gikk  via "Kubakken" gjennom både Furuberget og Frøbergsberget før vi kom oss ut på asfaltvei igjen, for da kunne vi få løpe løse og kose oss med alle de luktene vi ville og så kunne vi hoppe og sprette sammen så lenge vi var inne i skogen.
Dessuten kom turen til å ta legere tid og det var visst litt av vitsen. Sånne vitser liker jeg.
Vi trente litt også, men jeg syntes det var mye forlangt, for jeg ville helst leke med Wilje hele tiden. Wilje var flinkere, men så er hun jo litt eldre da.

Utenfor huset til Lars og Stine var det nesten bare jord nå og et stort hull på den ene siden.
Vi fikk ikke bli med inn og holdt en aldri så liten kalgesang der vi satt, alene og forlatt.
Wilje hadde melodistemmen og jeg var korist.
Det ble veldig vakkert og sørgmodig.

Det ble bestemt at vi skulle gå tilbake også og ikke sitte på med far, sånn at vi fikk enda litt mere turgåing, men da gikk vi strakest mulig vei for mor og Lise var sultne og slitne i bena.
Det var ingen som spurte hvordan det var med oss to firbente...

Ut på kvellingen kom Sondre som jo skulle overnatte her.
Det er alltid hyggelig med besøk for jeg får automatisk litt mere oppmerksomhet da. Gjester er høflige på den måten.

Siden Sondre skulle opp i otta i morges og vi andre var litt medtatte etter den lange turen  - og  far hadde jo båret masse ting og tang - samt James Bond til langt over sengetid i forgår, så ble sengetiden desto tidligere i går og vi sov som stokker og steiner alle sammen tills klokken ringte - passe til frokostserveringen.

Siden det stort sett er mor og jeg som er morgenfugler her i huset, så sørget vi for Sondres oppvåkning, bespisning og frakt til møtested for ivrige janitsjarkorpsere. Konkurransen skulle foregå i Elverum. En årlig foreteelse mellom lokale janitsjarkorps.

Det var både månelyst og stjerneklart i morges og dermed også kaldt, så det var rim på bilen som adde stått ute i natt.
Det er mange dager siden vi har sett  både månen og solen, for det har enten vært tåke eller overskyet. Nå lå  det an til å bli en ekstra fin søndag.

Når far våknet etterhvert, fant han ut av at han var "snørrfull" og bestemte seg for å holde seg innendørs med sin hoste og forkjølelse.
Stakkars han - på fars dag og det hele.

Siden det var fint vær så bestemte mor og jeg oss for lang tur i dag også.
Vi gikk opp til Furuberget og mor hadde med en leke som hun gjemte og jeg skulle søke etter. Jeg var flinkest første gangen, for da tok jeg den med tilbake igjen. Etterpå bare fant jeg den og så løp jeg videre. Det var visst ikke helt etter boka, men morsomt likevel. Og så trente vi jo på innkalling og litt annet sånn innimellom.
Til sist gik vi ned til soppstedet. Det kunne jo hende at det var en sen trompetkantarell igjen. Man må jo være (s)opp-timist.
Men det fantes ikke en eneste sopp. Ikke en stilk en gang. De var alldeles spor(e)løst forsvunnet.
Samme det, foresten. Jeg spiser ikke sånne likevel.

Hjemme igjen tok mor fatt på pelargonenes inntogsmarsj i kjelleren. (Apropos Janitjarer og Bojarer og andre marsjerere...)
Hun bar og bar og far stor i kjelleren og bar seg over alle pottene som skulle plaseres (selv om flere av dem hadde gått dukken av for mye regn og et par isende netter med nordavind).
Nå er de i hus i alle fall og står fint plassert på hyller og krakker. Det er far veldig bra på. Det er han som er ordensmann her.
Jeg var selvfølgelig allestedes nærværende og sjekket opp hva som foregikk og hvordan det gikk for seg, tok tak i det av interesse jeg kunne få tak i  (kluter (trasor), krukker osv), og deltok med den største innlevelse og begeistring.
Dessuten påbegynte jeg et nytt hull, utbedret et gammelt og forsøkte å gjenopprette et nedlagt.
Jeg blir alltid hindret i disse mine egne initiativ. Kan dere forstå det?

Nå har vi alle spist middag og jeg kan slappe av i sofaen mens mor skriver det jeg dikterer.
Vi skal gå kveldsrunden rundt kvartalet om en liten stund og så tror jeg jammen det blir godt med litt kveldskos før sengetid.

Sondre kom nettopp innom og hentet sine saker og kunne fortelle at korpset han spilller i (HUK - Hamar Ungdomskorps) gikk av med seieren i dag. Flinkeste!
Hipp hurra!!!!

Nå må jeg dessverre avslutte for i dag, for far har lagt ut godbiter som jeg må lete opp. Den slags gjøremål må alltid gjøres øyeblikkelig.

Ha det!!!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar