I går var det mamman min som var finest i utstillingsringen! Hun var helt superflott med fine krøller og passe størrelse på hele seg. Flink til å gå og stå pent var hun også.
Jeg synes de andre jentene (Ella fra Sogndal og og Amie fra Oslo) også var kjempefine og de fikk alle fine bedømmelser, men denne gangen bestemte alltså dommeren seg for at mamma var best.
Det betyr at hun ble Norsk, Nordisk og Internasjonell champion (hva det nå betyr...) og fikk sit etterlegntede CACIB.
Hipp hurra for henne!!!!!
Vi var jo der vi også for å heie på og det var veldig hyggelig å møte alle i barbetgjengen, både fir- og tobente.
Det tok litt tid før jeg fikk med meg hvem som egentlig var der, for det var så mye rundtomkring og overallt på en gang. Dessuten hadde vi Wilje med oss også og det var jo viktig å prate med henne før hun ble geleidet bort til den ringen hun skulle gå i.
I det hele tatt var det mye på en gang.
Dogs4all er den største hundeutstillingen Norsk Kennelklubb arrangerer. Det skulle stilles ut 300 forskellige raser og dessuten var det konkuransje i både lydighet og agillity, oppvisning av alle mulige ting hunder kan drive med og i tillegg kom alle de som ville selge allt mulig - fra hundemat til tullete ting en ikke trenger.
Det vil si at så mange hunder har jeg ikke sett på en gang før.
Men det var alltså Barbetgjengen som var viktigst for oss. Etter hvert beynte polettene å falle ned og jeg kjente igjen den enne etter den andre; Gunnel, Joachim, mamma osv.
Når jeg endelig kom under fund med at det var mamman min som var der så forsøkte jeg å gjøre meg til litt ekstra for å kanskje få litt oppmerksomhet.
Men nei, det var ikke aktuellt.
Hun fortalte ganske kontant at nå hadde jeg å oppføre meg ordentlig og ikke fjolle slik for nå var jeg stor nok til å skulle skjønne det. Dessuten var hun akkurat da på vei in i ringen og hadde viktigere ting å konsentrere seg om en meg.
OK da...
Tante Axa og hennes datter Ebba var også der. De skulle ikke stilles ut denne gangen, bare være heiagjeng. En viktig oppgave.
Det var synd at vi ikke hadde mulighet til å få løpe fritt sammen ute etterpå. Jeg hadde jo så innmari lyst å leke med alle sammen. Men vi fikk i alle fall snakket hundesnakk sammen en stund, og så fikk jeg masse kos av alle tobentene som var der. Alle liker pelsen min og alle sier at jeg er så stor (for stor..?!).
For min del synes jeg at jeg er akkurat passe. Jeg kan legge haken på spisebordet uten å overanstrenge meg og det er en fin størrelse for meg.
Gunnel tok mange bilder på oss jentene fra Lerberget og på de andre også, så hvis noen vil se hvor fine vi er, så kan man gå inn på www.kennelclayhill.se.
Wilje "portis" gjorde det også bra i ringen sin og hun som gikk med henne var veldig fonøyd og skrøt av at hun hadde gått og stått så fint og oppført seg eksemplarisk. Hun ble tredje beste tispe (tik) i sin klasse og fikk stort Cert. Kjempebra! Hurra!
Vi hentet alltså Wilje i går morges (kl.06.30) og det var bestemt at hun skulle bli hos oss helt til i kveld.
Supert! Jeg elsker å ha venninner på overnatting.
Vi var litt slakke etter alle timene og intrykkene inne i den store utstillingshallen og en tidlig start på dagen, men etter å ha sløvet litt i bilen på vei hjem så hadde vi igjen overskudd til mange runder med "sisten" rundt bærbuskene.
Mor tok oss etterhvert med på promenade og det var deilig. (Far ble hjemme, for ryggen hans hadde ikke likt å sitte i bil så lenge.)
Vi var visst litt vel lystne på lek til å begynne med og mor hadde fulle hyre med å holde en slags orden på oss så vi ikke skulle trassle oss inn i koblene våre og bena hennes og surre det til helt, men hun kan, som sagt, være ganske bestemt, så etter en stund gikk vi veldig fint veldig lenge, bare avbrutt av noen forsøk på litt moro innimellom.
Middag smakte deilig etterpå og til sist, som flott avsluttning på en fantastisk dag, tok vi veien om Ludvig når vi var ute på nattatissetur.
Det ble et livlig møte og Ludvig fikk kjørt seg ordentlig med to damer på besøk.
Wilje hadde det også travelt med å oppdra oss ungdommer og holde orden i flokken.
Når det var sengetid tok Wilje resolutt plass i sengen mellom mor og far og der ble hun liggende hele natten. Dermed ble det litt lite plass til lange meg, så jeg fikk holde meg i sofaen. Man må jo sørge for at gjestene har det bra.
Dessuten er det Wilje som er sjefen, selv om vi er hjemme hos meg, for hun er eldst.
Når klokken var 06.00 sa maven min at det var tid for frokost og da syntes jeg at det jammen var på tide å vekke de andre (mor og Wilje). Så da gjorde jeg det.
Je ger ikke sikker på at de egentlig hadde så veldig lyst å stå opp så tidlig, men ettehvert så kom de seg ut av senga likevel.
Det gjelder å ikke gi seg hvis man skal oppnå resultater ger i verden.
I dag har vi gått til Stavfsberg og tilbake. De er fortsatt esker å rydde i der. Hejmme i hagen igjen var det stemning for nye runder rundt buskene mens mor sørget for søndagsmat til pippippene.
Far dro til Erle og gikk trilletur med henne, for Lars og Stine var forkjølte. Vi jentene ble hjemme og gjorde husarbeid, holdt utkikk fra verandaen og tok skjønnhetssøvnen i sofaen.
Det er noe som heter første advent i dag og mor har hengt dingser i vinduet, som ser ut som stjerner og som lyser hele tiden. De er ganske koselige.
Vi har vært hos Ludvig i kveld igjen og løpt og lekt masse.
Mor hadde tatt med okseører til oss vofser og vi fikk hversit.
Jeg er jo ganske kjapp når det kommer til spising og det er andre til stede som kan true (hota) min rasjon, så mitt øre forsvant fort ned i maven. Ludvig forstod ikke at han skulle spise sitt, så da tok jeg like så godt over det også. Wilje spiste bare opp halve sitt og siden resten bare lå der uten å bli ivaretatt, så tok jeg meg av det også. Noen må jo ordne opp i den slags også. De smakte fortreffelig.
Nå har Lise vært her og hentet Wilje. Far har funnet sengen og jeg hører godt at han sover ( = snorker ).
Mor får ikke lov å legge seg før hun har skrevet ferdig for meg, men nå tror jeg vi nærmer oss slutten.
Dette har i alle fall vært en helg for og med hunder og da har det vært en fin helg etter min mening.
Natti da, alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar