Pangstart

I dag hadde mor en riktig pangstart på dagen.
Vi var tidlig oppe som vanlig og gikk vår vanlige morgenrunde. Det var like glatt som i går,  minst, for det hadde regnet i løpet av natten og fryst på igjen.
Rett som det var hadde mor ingen ben på bakken og i neste sekund landet hun så lang hun var på ryggen og dengte bakhodet i asfalten så det sang.
Gjett om jeg skvatt!
Jeg tasset bort til henne for å se hva hun drev med, men da satte hun seg opp og kjente etter om hodet satt det det skulle og det gjorde det, så da var det vel bra og da kunne vi gå hjem.
Det var ikke fordi jeg dro i båndet som hun datt alltå, hvis noen skulle tro det. Det gikk helt av seg selv. Jeg er sikker på at hvis jeg hadde dratt aldri så litt, så hadde hun ikke falt i det hele tatt - i alle fall ikke bakover.

Mor spiste frokost samtidig med meg og etterpå dro hun av gårde for hun skulle på kurs.
Egentlig burde jeg ha vært med for det var et sånt stikkekurs, men denne gangen var det ikke for assistenter. Det er det forresten aldri og det synes jeg er dumt.

Far og jeg gikk en  lang formiddagstur og da var det min tur å dette på hålka og slå hodet i bakken. Det gikk bra med min skalle også. Det er nemlig en meget solid skalle, skulle det være noen som tviler.
Så har far ordnet i huset i ettermiddag, vasket og støvsugd og stått på verre. Jeg hadde ikke lyst å hjelpe ham med støvsuginga i dag, så jeg gikk ned i underetasjen når har holdt på som verst og det tror jeg han syntes var helt i orden. Han pleier ikke å ville ha min hjelp, så da så.
Vi har sett på sport også og det er mye å følge med på for tiden.

Sent i ettermiddag, sånn passe til middag kom mor tilbake. Hun var litt rar i hodet etter sit svalestup nå, sa hun. Hennes skalle er nok ikke like solid som min og så er det jo lengere ned til bakken for hennes hode enn det er for mit. Hun var likevel ikke verre enn at vi kunne kose oss i sofaen en lang stund. Far sladret på meg og sa at jeg hadde pepet når hun reiste i morges og at jeg hadde stått i vinduet og kikket og ventet siden klokken var fire. Ja, og så da? Jeg liker jo best at hele flokken er samlet....

I dag er jeg forresten 8 måneder. Ingen har hverken veid eller målt meg på en stund, men jeg har sikkert ikke krympet siden sist.
På tirsdag er det et halvt år siden jeg reiste fra Lerberget og kom hit. Jeg synes jeg her klart meg bra så langt. Det skal alikevel bli koselig å treffe mamma Soya, tantene mine og ikke minst Gunnel og Joachim på lørdag. Jeg er spent på om de synes jeg har vokst mye. Så blir det morsomt å treffe de andre som skal i ringen også. Mor sier at både Amie fra Oslo og Ella fra Sogndal kommer.

Nå skal far og jeg gå kveldsrunden. Mor får bli hjemme og passe på huset og på hodet sit så det fungerer i morgen, for da er det mandag.

Ha det!

... og grattis til alle mine søsken, som jo også er 8 måneder i dag!