søndag 6. november 2011

Lang søndag

Ja, jeg hadde helt rett i mine misstanker og mors trusler (hot) om mere klipping var ikke tomme.
Hadde jeg tenkt meg om i morges, så hadde jeg ikke vekket henne så tidlig. Hun kunne ha fått lov å sove hele dagen for meg alltså.
Men gjort er gjort og etter morgentur og frokost begynte elendigheten. Jeg ble kammet og kammet og en masse floker (tovor) ble funnet og det var langt fra behagelig. Heldigvis finnes det saks også.
Det ble en liten pause når far kom seg opp av sengen, for da skulle det spises mere frokost.
Så fikk jeg en liten tur til og intetanende kom jeg hjem til ny klippeseanse. Denne gangen med maskin.
Som jeg sa igår, så liker jeg ikke bzzzzzzende dingser, og i hvertfall ikke PÅ meg, så far måtte trå til med støttende tilstedeværelse både for mor og meg - og som godteriautomat for meg. Det hjelper på mye og jeg fant ut at jeg ikke døde av dette heller.
Det går til nøds ann å bli bzzzzet på den bakere delen av kroppen, sånn ca. frem til skuldrene, men halsen og frembena vil jeg ha meg frabedt at noen bzzzzer på!
Det var ikke særlig morsomt å stå stille lenge og når jeg syntes at jeg hadde vært tålmodig lenge nok, så satte jeg meg, la meg og gjorde ganske mange snedige triks for å åle meg unna.
Men nei.
Jeg er sta (envis), men mor er enda verre, så det var bare å finne seg i det og ble to laaange timer for oss alle tre.
Bena og halsen måtte til sist tas med saks, for der gikk alltså grensa.
I denne omgangen gikk det med en del av sjkegg og bart (mustage) også.
Matpakka mi! Tenk på all den sikringskosten som jeg hadde spart der i tilfelle det skulle bli for lite mat en gang. Nå er det meste borte og hva skal jeg spise da?

Etter hvert ble mor bortimot fornøyd med resultatet. Det var visst bedere enn i går i alle fall. Foten på klippeskjæret skulle etterlate seg 2,5 cm pels, så jeg er ikke klippet helt inn til svoren (svålen) - det skal jo snart bli vinter, hva det nå måtte bety.
Jeg har fine, store krøller (lockar) nå og jeg er veldig myk å ta på. Ørene er fortsatt intakte.
Jeg er spent på hva guttene på skolegården kommer å si når de ser meg neste gang.

Jeg måtte løpe meg noen kjappe (snabba) runder i hagen etterpå og når vi så hadde hvilt litt etter alle de påkjenningene gikk mor og jeg på tur.
Turen endte på Stavsberg og der var nesten hele flokken min samlet; far, Lars og Stine. Erle var hos mormor.

Men for en oppførsel de hadde!
Lars rev ned vegger, Stine og far bar ned ting og tang fra loftet og mor rotet i pappesker og alle surret rundt og det var ingen orden på allting.
Jeg måtte jo sjekke dette loftet igjen. Jeg har vært der en gang før og det går helt fint å gå opp trappen, men ned er verre. Til sist ble jeg båret ned igjen og fikk beskjed om å holde meg der nede.
Etter en stund ga jeg opp å forsøke å følge med på hva de drev med og la meg ved ytterklærne. De lå i alle fall stille.

Med en masse esker stappet inn i bilen dro vi så endelig hjem og jeg kunne slappe av på stuegulvet - trodde jeg. Men når jeg lå der og slappet som best skulle vi ut igjen. I bursdagsselskap (födelsedagskalas).
Det var Thea som fylte 18 år.
(Thea er datter til Kjersti, hun som besøkte oss sammen med Bjørn når vi var til fjells i sommer.)
Det var masse mennesker der, både små og store.
Sondre og Sofie som kom på besøk når jeg var liten og helt ny her (og hoppet og bet), kom også og de syntes jeg hadde blitt mye større og veldig deilig å klappe på.
Jeg viste meg fra min aller beste side og oppførte meg helt eksemplarisk hele kvelden. Selv om det sto matfat i perfekt snutehøyde, så snuste jeg bare ytterst i kanten og tigget bare litt når det så ut som det kanskje var greit.
Etterpå hjalp jeg til med oppvasken og jeg fikk smake litt på noe av maten også - og en aldri så liten (=allt for liten) kakesmule til kaffen.

Nå har vi endelig kommet hjem etter en meget lang søndag.
Far har krabbet under dyna (täcket). Jeg og mor runder av helgen i sofakroken. (Hun har faktisk allerede sovnet - på ryggen med sine fire lange ben i alle himmelretninger. Det ser deilig ut, så nå skal sekretæren også under sin dyne. Red. anm.)

Hei og ha det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar