Fjellet

Hallo folkens!

Vi rakk bare så vidt hjem etter Osloturen og kurset før det ble pakket i nye vesker igjen. Turklær og masse mat og drikke og så mine ting, da.
Mandag formiddag var det bare å hoppe inn i bilen og tøffe avsted.
Denne gangen gikk ferden nordover gjennom Gudbrandsdalen.
Når vi kom til Vinstra tok vi til venstre. Så begynte vi å kjøre oppover og oppover i svinger og kroker.
Omsider kjørte vi inn på et tun og vi var fremme på et sted jeg aldri har vært før - nå igjen.

Her skulle vi nok være noen dager og det var tydelig at mor og far var kjent her. De bar ut alle veskene og maten og begynte å ordne seg til.
Jeg passet på å gjøre meg kjent rundtomkring huset.
Det var gjerde rundt hele tunet, så jeg kunne tusle som jeg ville uten at noen behøvde være redd for at jeg skulle dra ut på egen pote.

Nå var vi da alltså til fjells.
Fagerli hette dette stedet og litt lengre inn i fjelldalen var det seterdrift. Det betydde at det var mange andre dyr i området som gikk fritt omkring og koste seg med grønt gress og frisk luft.
Det var mye og spennende dufter i luften her. Mmmm

Rett som det var kom det en hel masse kjempestore dyr forbi på veien. Kuer, sa far. Møøø, sa kuene og kikket lenge på meg, som ikke sa noe som helst, men trippet langs gjerdet for å se på disse rare, digre greiene.
Så gikk de videre hjem til setra for å bli melket.

Når vi hadde kommet oss i orden og spist litt fikk jeg på meg sele og langline og så gikk vi på en liten kveldstur langs veien bort til setrene.
Vi traff flere slags dyr på veien bortover. Her var det sauer (får) og hester også.
Sauene var mange og ikke så store. Hestene var det fire av, en hingst og tre hopper. Alle gikk fritt omkring. Hingsten, som tydeligvis var sjefen blandt de fire, blåste i nesen sin til meg, så jeg gikk ikke bort til ham. Best å se på avstand. Sauene var ikke så store, men de ville ikke hilse på meg de heller.

Det var utrolig mye spennende å putte nesen oppi her omkring. Overallt lå det sånt som de andre dyrene hadde lagt igjen etter seg.
Her var hestepærer, sauelorter og kuruker hvor en gikk. Jeg bare måtte smake på det - alle sortene - selv om jeg skjønte at det ikke var så poppulært. Jeg syntes det var uimotståelig. Særlig sauelorten.
En stund kunne jeg nesten lage kuruker jeg også, for jeg hadde spist så mye. Hihi!
Så nå har jeg opparbeidet en helt fantastisk tarmflora.

Neste dag tok vi bilen et lite stykke lenger inn i dalen og enda litt høyere opp. Derfra gikk vi tur i det riktige fjellet. Etter hvert som vi kom høyere opp, ble trærne mindre og mindre. Til sist var det bare buskekratt.
Her var det utsikt over hele dalen og over til andre fjell.
Vi gikk over bekker  og små elver underveis, så jeg behøvde aldri å være tørst.

Etter en stund satte vi oss ned og spiste matpakke. Brødskiver til oss alle - en med leverpostei til meg og så fikk jeg en tørrfiskbit å kose meg med.
Så gikk vi tilbake igjen.
Hjemme på hytta ble det middag og hvile før vi gikk kveldstur til setrene.

Dagen etter kjørte vi et annet sted og begynte å gå veldig oppover på stier. Her var det flere andre også.
Det er visst et sted som mange reiser til - også om vinteren (som jeg ikke vet noe om ennå).
Her hette det Gålå og Valdal, og om vintern kan en kjøre noe som heter slalåm her i bakkene.
Vi skulle på toppen av Valsfjellet.
Det var jammen langt dit. Vi gikk i snirkler langs fjellsiden og stoppet mange ganger og et sted spiste vi litt matpakke også. Jeg koste meg hele veien. Innimellom passet mor og jeg på å trene på noe av det vi lærte på kurset.

Så kom vi opp på toppen. SÅ høyt har jeg aldri vært før! En kunne se laaangt til alle sider.
Det beste var likevel at det ble mere matpakkeutdeling.

Far fant en sopp (svamp). Gul kremle heter den. Da ble han så glad at han gikk ivei for å finne flere.
Det ble mye å holde orden på for meg når både mor og far lette etter sopper på hver sine steder og til sist sa mor at nå fikk det være nok, for jeg løp sånn frem og tilbake og vi skulle jo ned fra fjellet igjen og jeg kom til å bli veldig sliten...

Da vi kom ned til bilen var det deilig å bare krabbe rett inn i bilen. Mor hadde rett, jeg ble sliten.Puh! Så langt har jeg nok aldri gått før.
På vei tilbake stoppet vi ved en elv og badet. Jeg badet ikke, for det var for langt til bunnen for meg og litt mye fart på vannet. Men mor og far dukket ned i vannet og hadde med såpe og sjampo også.

Den kvelden fikk vi besøk av Kjersti og Bjørn. De spiste middag sammen med oss og ble over natten. Neste dag skulle de til Jotunheimen for å gå i fjellet flere dager.
Det er ikke jeg gammel nok til ennå, men neste år kan jeg være med på riktig lange turer.

Så var det tydeligvis tid for hjemreise. Alle veskene ble pakket, matrestene også og hytta ble vasket.
Mor og jeg gikk en tur langs veien og ble plukket opp av far før vi satte nesen hjemover.

Åh, det var godt å komme hjem igjen, selv om det var kjempekjempefint å være i fjellet.
Det ble hviledag den dagen. Ingen tur annet enn rundt kvartalet.
Ikke neste dag heller, forresten, bare det mest nødevndige.
En trenger å hente seg inn etter så mye trim og så mange inntrykk.

Men fint var det. Jeg tror jeg komer til å bli en riktig fjellgjeit etter hvert.

Nå er det snart slutt på denne ferien og på mandag skal vi på kontoret igjen.
Men i dag er det hundens dag i Hamar og hundeklubben har ordnet med treff i Strandgateparken.
Dit skal vi og kikke!

Hei, hei!