Hundeliv i parken

Hei!

I går skrev jeg at jeg skulle i parken for der hadde Hamar og Omegn Hundeklubb akktivitetsdag.
Vi gikk ned til sentrum på formiddagen og bort til parken hvor det for anledningen var gjort to inngjerdinger.
I den ene var det en masse dingser og i den andre var det ingenting.
Rundt omkring var det mange hunder med eiere som var møtt frem. Alle størrelser, sorter og aldre.

Den største hunden var en Irsk Ulvehund. Hun hadde lange ben hun! Vi hilste pent på hverandre. Hun bor sammen med seks andre like langbente hunder og var ute i byen alene for første gang. Det tok hun med stor ro.
Den minste var en blandis av dvergpudel, bichon havanais og papillon. Hun var to uker eldre enn meg, men min pote var like stor som hennes hode.

I ringen med alle dingsene skulle det foregå noe som kalles agillity.
Først var det oppvisning av de som kunne det. Det var mange flinke som hoppet over hinder og løp gjennom tuneller i full fart.
Etterpå var det lov for publikum å prøve med assistanse fra klubbmedlemmer. Mor og jeg stilte oss i kø.
Jeg er egentlig for ung for å drive med den slags, men jeg kunne jo prøve på de tingene som ikke var noe høye hopp eller bratte skråplan.
Tre lave hinder hoppet jeg over (kunne egentlig bare skrittet over dem med mine lange ben!), en ring  - som heller ikke var høyt plassert - hoppet jeg galant gjennom.
Så kom vi til et langt rør som jeg tydeligvis skulle inn i og bort til mor på den andre siden... Uæh... skummelt!
Men når mor kastet inn en godbit inn i røret måtte jeg jo inn og redde den og når jeg så opp stod hun med godbit og fristet i den andre enden og da var det egentlig ingen sak.
"Pølsa" er et kort rør med en duk som henger ned på andre siden. Den skal en også inn i. Der fikk jeg litt hjelp til å løfte på duken så det var lett match.
Til sist var det slalåm mellom en masse pinner. Det skal egentlig gå fort, men når en aldri har gjort det før så går det bare passe fort - med godbit forran snuta. Hvorfor skulle jeg gå sånn for å få den godbiten forresten? Det går jo mye fortere å løpe rett frem!
Litt morsomt var det da likevel og når jeg blir gammel og utvokst nok, kan det hende at vi prøver oss litt på det der.

Så var det mulig å prøve litt på "sosial trening". Det foregikk i ringen med ingenting i. Det innebar at vi hunder skulle være mer opptatt av eierne våre enn av de andre hundene i ringen. Så skulle vi gå rundt og late som nesten ingenting enda det var mange hunder der å hilse på og leke med.
For meg var det så mange at det var helt greit å holde meg rundt mor. Dessuten hadde hun jo godteposen min med...

Det var ellers mange muligheter å hilse på de andre hundene som var der og det var veldig hyggelig.
Mange av menneskene ville også hilse og spurte mor og far om hva slags hund jeg er. Det fikk de gjerne vite, og et lite foredrarg dertil for den som ønsket.
Vi møtte også Per Arne og kona Mari, som hadde latt sine hunder være hjemme denne gangen. De syntes jeg hadde vokst enormt siden sist, og lurte på hva slags fôr jeg fikk. Men vi kjøper jo tørrfôret Husse av ham, så det burde jo han vite! Og så spiser jeg jo rått valpefôr fra Vom også. En vokser bra på den kombinasjonen.

Til slutt hadde vi fått nok av hunder og mennesker og styrte nesa mot Koigen. Der kjøptes det is og damen i kiosken hadde kalde, kokte pølser fra igår til hundene som kom forbi så jeg fikk en hel Wienerpølse bare til meg!
Vi spiste is og pølser ved flomsteinen og gikk videre langs stranden, så jeg kunne drikke og plaske i vannkanten en stund før vi vendte hjemover.

Vel hejmme ble jeg puttet i dusjen. "Nå er det lengensiden sist" sa mor og plasket i vei med både sjampo og balsam. Jeg liker det ikke, men lider i stillhet.
Etterpå tok hun bilde av meg, for jeg blir visst rar med våt pels. Enda mer langbent og nesten mager sa far og lurte på hvem jeg var når jeg endelig slapp ut fra baderommet.
Det var ikke jeg som sa at jeg skulle bades....

Jeg ble veldig myk og fin i pelsen når den tørket til sist. I dag ble jeg gredd også og kloklippet og ørerenset.
Det siste er absolutt det verste. IKKE PILL I ØRENE MINE!!!
Det hjelper ikke hva jeg mener om det. Det blir pusset og fikset. "For ellers gror det igjen" blir dte sagt. Sukk!

Vi har passet Erle et par omganger i helgen. Det er koselig. Hun ler så morsomt når jeg sleiker henne. Jeg tror hun liker pelsen min også. Alle passer på oss, så Erle ikke lugger meg for hardt og at jeg ikke glemmer meg bort og kommer borti henne med tennene mine. Alle passer også på å kose med oss begge, så ingen skal bli sjalu.

Forresten har jeg snart alle voksentennene på plass nå. De er veldig fine og hvite.

I morgen er det arbeidsdag igjen. Da skal jeg passe på kontoret. Jeg har jo ingen av de hvasse akupunkturtennene mine igjen, så da kan jeg ta det med ro. Kanskje jeg kan hilse på og kose litt med noen av dem som kommer dit. Det gjør jeg gjerne hvis jeg er våken.

Hvis jeg skal oppsummere ferien vil jeg hellere kalle det for farien. Vi har jo fartet rundt både hit og dit og gjort en masse saker som vi ikke pleier. Det har vært både spennende og hyggelig, men også litt slitsomt av og til. Hviledagene innimellom har kommet godt med.
Kanskje det er helt OK å ha det som vanlig igjen en stund.

Hei så lenge!