Erle og jeg

Hei!

I to dager har mor, far og jeg passet Elre, for Stine har vært på jobb og Lars i Tsjekkia med bandet han spiller i. Ram-zet heter de og de har spilt på festival der borte.

Det har gått helt fint å være barnevakt synes jeg.
Mor og jeg var bare på jobb en liten tur torsdag formiddag. Da var det far som passet på. Etterpå bytte vi og mor og jeg tok over passingen - passe til lunsj.

Jeg får det ganske travelt når Erle skal spise, for jeg må hele tiden rydde under stolen hennes. Det detter ned masse smuler hele tiden - og leker, så en må passe hodet sitt også.
Erle er ikke alltid like flink til å spise, så det hender ikke så sjelden at jeg får restene.
Av og til setter jeg meg ved siden av henne når hun skal spise og så forsøker jeg å hypnotiseres skjeen til å komme til min munn i stedet for til hennes - hun vil jo ikke ha, og da kan jeg jo ta det! Men nei da... Da er det like greit å krabbe under bordet å ligge der og vente på det som detter ned.

Erle lærer litt av meg, tror jeg. Hun har ikke skjønt ennå, at man kan gå på alle fire som jeg gjør. Hun drar seg frem med bare fremlabbene. Men de siste dagene tror jeg hun har sett på meg og forsøker å gjøre likedant.

Jeg vil gjerne at hun leker litt mere med meg når hun ligger på gulvet, så jeg inviterer ofte til det, men da kommer mor eller far og sier at jeg skal være forsiktig.
Jajajaaa, jeg vet jo det, men jeg vil jo leke..!
Så da må noen finne på noe til meg også som jeg ken drive på med. Ellers så kan jeg legge meg tett inntil  og bare se på, kanskje hjelpe Erle og holde i en leke eller så.
Smukkken (nappen) hennes er fin å ha i munnen. Men da ler de av meg og sier at jeg ikke kan ha den. Neivel da...!

Når Erle skal sove på dagen hender det ofte at de putter henne i vognen og så drar vi på trilletur.
Det er best når vi går alle sammen. for da kan jeg snuse litt mere rundt. Sånn' som i går formiddag, når far var hjemme også. Da gikk vi en lang tur og jeg fikk base litt i vannkanten nede ver Domkirkeodden. De hadde glemt smukken til Erle (amatører!), så hun sovnet ikke, men hun var likevel fornøyd så lenge hun fikk sitte opp og se seg rundt. Etterpå sovnet hun oppi bæreselen sin på ryggen til mor.
Er det bare en som triller og har med meg samtidig, så må jeg gå ganske så pent ved siden av og det er  jo ikke alltid like lett.

Erle holder på å få tenner, så hun er som meg; liker å bite på alt.
Jeg har fått mine, men jeg liker alikevel å bite på alt mulig. Filleryene (trasmattorna) her hjemme, for eksempel. De er fine å trekke tråder ut av. Mor og far er ikke så glade for det, tror jeg, så det hender stort sett at jeg får tilbud om noe annet å bite i - som ikke nødvendigvis er like interessant alltid, men av og til  er det et godt bytte.
Men etter at melketennene ble borte har jeg i alle fall sluttet å tygge på møblene. Ikke biter jeg så mye på menneskene heller, og det er de glade for her.

I dag skal vi ikke være barnevakter, så da blir det kanskje skogstur og hagearbeid.
Men i kveld kommer Lars hjem fra Tsjekkia og da skal vi spise reker her allesammen. Det er godt. Jeg pleier å få smake litt når vi har det. Altfor lite, så klart - det er for salt sier dem - men hellere litt enn ingenting.

Ha en morsom dag, folkens!