Klikk!

Nå har det klikka for oss!


I helgen var vi i Oslo på kurs alle sammen. Klikkerkurs.
Vi reiste hjemmefra tidlig og skulle ikke komme tilbake før neste dag.

Det var jo først og fremst mor og far som skulle kurses. Jeg kan jo det meste fra før...
Seks andre valper med familie kom også til stedet vi skulle møtes. Den aller minste var en Pomeranian. Jeg var størst, men er ikke sikker på at jeg var eldst. Der var også en Schæfer, en Tervuren, en Bichon frisee, en Kavalier King Charles Spaniel og en balndis av Dunker og Hammiltonstøver. Hun skulle bli harejeger.

Kursholder het Aase Ramsrud. Sammen med seg hadde hun Sissel Larsen, som skulle holde et kort innlegg om søk neste dag. Sissel hadde med seg sin schæfervalp på 10 uker. Den skulle bli søkshund akkurat som Sissels voksne hund.
Aase hadde med sin Jaktgolden, som hun brukte når hun demonstrerte øvelsene (hvis hun ikke brukte en av oss, da). Den kunne alle øvelsene og syntes det var kjempemorsomt å jobbe.

Først satt vi inne og menneskene fikk en masse teori og en liten dings som sa "KLIKK".
Vi valper lå rundt omkring med lange snuter og forsøkte finne ut av hverandre. Vi var veldig snille og bjeffet nesten ikke. (Forrige kurs hadde alle bjeffet hele første timen, sa kursholder ).

Så var det dags å teste allt det de hadde snakket om, så da gikk vi ut.

Jeg fikk en godbit av mor samtidig som hun klikket med dingsen. Det gjode vi noen ganger tils mor mente at jeg skjønte at "klikk = godbit".
Jeg likte det opplegget.
Så skulle vi sitte for å få klikk og godbit. Jeg kan jo sitte fra før, så det var lett matsch. Når jeg hadde rumpa i bakken klikket mor og så fikk jeg godbit. Deilig.

Vi lærte flere øvelser før lunsj og  og vi var veldig flinke alle sammen.

 Her viser Aase en øvelse med meg.

Så hadde vi en lekepause hvor noen av oss fikk leke sammen en stund. Alle på en gang hadde blitt urettferdig for noen.

Etter lunsj var det mere teori og flere øvelser.
Man behøver ikke klikke hele tiden, bet går fint an å si "braaa" også, eller noe annet hyggelig. Ikke trenger det å være godbit heller, men en leke, få "fri" eller noe annet gøy.
Og så er poenget at en må ha gjort riktig før en får noe, ellers så blir det ingenting - men heller ikke straff for å ha gjort "feil".
Viktigst er at det er gøy for alle som trener.

Når vi til sist var ferdige utpå ettermiddagen var vi så trette alle sammen at vi ikke hadde orket en øvelse til.

Vi skulle sove hos Bodil. Bodil var ikke hjemme, så vi hadde hele huset for oss selv.
Jeg hadde aldri vært der heller, så dette ble noe nytt igjen. Jeg må alltid bejffe litt da, intil jeg skjønner at alt er i orden og at jeg får maten min som jeg skal like vel.
På rommet hvor vi skulle sove var det speil på hele ene veggen. Det var veldig rart å se hele rommet med alle oss en gang til og jeg måtte kikke på den hunden inni der mange ganger i løpet av natten.

Så var det ny dag og nye øvelser.
Denne gangen reiste vi ut til en stor parkeringsplass ved skogkanten et sted.
Før lunsj var det dags for sporøvelser med Sissel.
Det var morsomt. Vi prøvde to varianter. En med ting som skulle letes opp og en hvor jeg bare skulle lære å snuse i fotefarene etter mor. Jeg likte den leken veldig godt.

Flere øvelser, teori, reptisjon og så var alle så fulle i hodene at det ikke var plass til mer. Da dro vi hjem.
 

Åh, det var godt å komme hjem i hagen sin å bare ligge der og sløve.