Sensommerhelg

Heisan!

Etter frokosten i går satte mor og far igang med å knuse urtesaltet som hadde stått til tørk og duftet friskt en god stund i stua. De så ganske så fornøyde ut og sa at de aldri hadde laget så mye som i år. (Det kommer sikkert av at jeg har hjulpet til i hagen i hele sommer.)  Seks omganger har de laget, så dette fikk bli den siste sa de.  Nå var det forresten på tide å begynne å plukke ned både det ene og det andre her i hagen.

Hmm, tenkte jeg, som fortsatt følte på at jeg hedde passet Erle i to dager. Det hørtes litt kjedelig ut, så jeg gikk og tok meg en velfortjent hvil imens de holdt på med sitt - mor i urtehagen og far med kantklipperen rundtomkring.
Sånn holdt de på en stund, men så var det min tur. Mor tok meg med til skogen når far skulle klippe gresset. Jeg fikk langline på og vi gikk en ganske lang tur og trente på at jeg skulle komme tilbake til mor når hun ropte på meg, litt på å gå pent ved siden av og så fikk jeg løpe som jeg ville - nesten - innimellom.
Når mor roper "Hit!" skal jeg løpe helt bort til henne og sette snuten mot venstre håden hennes. Da får jeg "Klikk" og godbit. Gjør jeg ikke det, får jeg ingenting. Jeg vill alltid ha godbit, så jeg er flink.

Etter turen dro mor for å handle. Da hjalp jeg far med å ta ned agurkplantene på balkongen. Det hadde ikke vært noen bra agurksommer, sa han, men han plukket da ned noen alikevel. De er små og har skjegg og skal syltes etterpå.

Hver dag plukkes det bønner fra de høye plantene som vokser oppetter stolpene under balkongen. Prydbønner heter de visst. (De ble skjermet med netting og plast når jeg kom, for at jeg ikke skulle bite i dem...)
Det virker som far koser seg veldig med det og holder regning med hvor mange som er blitt høstet inn.
Noen får bli hengende og skal brukes til frø neste vår. De er kjempedigre nå.
Så plukker vi bær. Solbær og rips (svarta och röda vinbär) har vi, og så har vi stikkelsbær (krusbär). Dem liker jeg best for de er søte og deilige inni nå.
Jeg plukker dem selv og jeg skjønner hvorfor de heter stikkelsbær, for hvis en ikke passer snuten sin, kan en stikke seg ordentlig. Men jeg har fått til en fin teknikk og er innom buskene flere ganger om dagen.
Naboen har bringebær (hallon). De er også innmari gode, men de fleste bærene er på andre siden av gjerdet, så jeg får ikke tak i dem.

Om kvelden kom Erle med mamma Stine. Erle var lit sutrete, så mor og jeg ble sendt på trilletur med en gang så Erle skulle få sove. Når vi kom tilbake satte vi vognen under epletreet og jeg la meg ute på plenen så jeg kunne holde øye med henne. Når hun våknet og ropte på flokken sin, så var jeg der med en gang!
Så kom Lars tilbake fra Tsjekkia og både jeg og Erle ble kjempeglade og vi ville bare være hos ham begge to.

Vi satt i hagen og spiste rekene. Erle satt på pledd på gresset og jeg passet på henne tils mor syntes at Erle skulle sitte i stolen sin, så mor slapp å holde øye med meg.
Hva da "holde øye med meg"?  Jeg er da god til å passe Erle jeg og kan holde henne litt i baklabbebne så hun ikke krabber av gårde.
Rekene var gode i alle fall.
Etterpå ble skallene kokt i gryte med masse krydder og grønnsaker. Det skulle lages fiskesuppe av kraften som ble ut av det siden. Rare greier.

Det er ikke så varmt om kveldene nå lengere. For meg går det helt fint, for jeg har lang, tykk pels, men menneskene måtte tulle seg inn i pledd etter en stund.
Ikke er det så lyst om nettene heller. Det er litt rart. Og når vi er inne er det mennesker som beveger seg i vinduene og i balkongdøren. Det har det jo ikke gjort før, så dem må jeg boffe litt på.
Da sier mor at det "bare er speilbilde av oss". Hvordan skal jeg kunne vite det da?!

I dag passet vi Erle igjen om morgenen, så Lars og Stine kunne få sove litt lengere. Og så gikk vi trilletur.
Da traff vi en Kooikerdame, som jeg fikk leke med på stranden.
Åh, det er deilig å løpe fort, fort, fort.

Mor skulle ordne litt it drivhuset etterpå, så jeg hjalp henne med å plante om noen avleggere. I urtehagen ville hun ikke ha hjelp, så jeg sto utenfor og klaget på urettferdigheten. Jeg er nemlig god til å grave og det var nettopp det hun gjorde.
OK, jeg fikk være med og vanne litt etterpå.
Så var det kjøkkentjeneste. Mor skulle bake muffins, sa hun.
Hun pleier ikke å bake, så her var det nødvendig å være tilgjengelig.
Når hun var ferdig med røren, smakte hun selv litt på vispene og så fikk jeg ordne resten av den vasken.
Det var bare det at det var allt for lite røre på de vispene.
Jeg la meg ned ved skålen min og bjeffet en liten antydning om at det burde vært mere der, men da sa hun at det ikke var sundt med for mye av den slags.
Hvorfor må det være så sundt hele tiden?  Det smakte jo kempegodt!
Det duftet himmelsk av det som kom ut av ovnen også. Men om jeg fikk smake? Nei da!!! Ikke far heller. Ikke før etter middagen. Da fikk jeg smuler i skålen min.
Smuler...Jeg går i streik!

Kveldsturen gikk til Ludvig.
Jeg har faktisk ikke vært hjemme hos ham før. Men allerede utenfor hekken kunne jeg lukte at her bor en jeg kjenner.
Vi var veldig glade for å se hverandre igjen og baset rundt i hagen en stund og ble både våte og møkkete for det regnet. Det var morsomt.
Så måtte vi gå hjem.
I morgen er det mandag og det er visst en lang arbeidsdag i vente.

Sov godt!