Stååå!

Hallo folkens!

Jeg beklager at det har blitt litt opphold siden sist, men det har rett og slett ikke vært mulig å få skrivehjelp før nå. Pc'n står på kontoret i ukedagene og mor har drevet med andre ting når vi har vært der. Men nå ble det en luke, så da grep jeg sjansen.

Nå skal jeg plutselig stå når jeg skal få godbit. Før måtte jeg sitte pent eller ligge, men nå alltså; Ståååå - og så litt sitt, ligg innimellom, men mest stå.
Skjønner ikke noe, jeg. Men jeg gjør litt av hvert for en godbit og mor blir så fornøyd.
Jeg skal på utstilling, har jeg hørt og da skal jeg stå pent så dommeren kan se hvor fin jeg er i helfigur.
I morgen kommer Elin hjem til oss og skal vise oss hvordan det skal foregå og hvordan en skal gå i ringen.
Er det ikke bare å gå da?
Det er ikke før om en drøy uke vi skal avsted, men det skal visst øves i god tid.

Ellers var det jammen fint å få vanlig mat igjen etter de der dagene sist helg, med ris og fisk til alle måltider. Det smakte helt greit det, men jeg ble jo bare mett en liten stund og så var jeg sulten igjen.
Når middagsgjestene kom i søndags og satt der og koste seg med suppe som luktet godt og deilig kake etterpå, da syntes jeg det var urettferdig.
Ikke hadde de tid til å snakke med meg så mye heller, bare med hverandre rundt bordet. Og fordi jeg hadde vært litt slakk dagen før, så hadde jeg ikke fått langtur den dagen, så jeg hadde så mye spring i bena og var så sulten at jeg syntes jeg måtte si noe om det i dette selskapelige lag.
Ludvig var ikke med for han hadde vært i kaffeslaberas før på dagen og fikk bli hjemme, så jeg hadde ingen å leke med heller.
Gjestene snakket livlig, så da gjorde jeg det også. Høyt og mye. Men ingen ville egentlig høre på meg, så da fortsatte jeg å si det jeg mente.
Til sist hadde jeg nok bjeffet over streken og da hentet mor frem strengeste stemmen sin, som jeg nok ikke har hørt før. TYST! sa hun - og da kom jeg helt av meg en stund.
Så glemte jeg meg litt igjen, men med samme resultat, så da ga jeg opp. I hvert fall til alle hadde gått hjem.
Det kanskje ikke er lov for hunder å bidra med muntlige innlegg ved middagssamtaler...?
Ikke hoppe, ikke bite, ikke snakke høyt, ikke spise på teppet..... Man må oppføre seg ordentlig, må vite.
Pøh!

Tirsdag morgen hadde vi god tid og det var fint vær, så da kjørte vi til skogskanten og gikk Bergstien. Så tok vi strandpromenaden tilbake. Herlig!
Je hadde langline og vi øvde litt innkalling. Hvis jeg var litt langt borte og ikke kom med en gang når jeg ble kalt inn, så løp mor fra meg alt hun kunne og da fikk jeg travelt, for hun må ikke bli borte.
Så møtte vi en bordercolliejente, som jeg fikk hilse på og så fikk vi leke og løpe en stund.
Hun løp kjempefort, så jeg måtte henge i stroppen for å henge med i svingene, men det var innmari morsomt!
Etterpå sov jeg veldig godt.
Onsdag gikk vi omveien om odden og jeg fikk hilse på to herrer. Først Cesar bordercollie og så Charlie labrador. Vi fikk også leke litt før vi måtte gå på kontoret.
Jeg får ikke hilse på alle, selv om jeg gjerne vil det, men når jeg får lov er det veldig moro. Jeg begynner å bli ganske god på å løpe og på å hoppe rundt og over og så'n. Det er deilig å strekke ut i full fart på en lang strand og få være litt villmann en stund.

I dag regnet det og det fristet ikke med noen omvei, så da gikk vi forbi skolegården.
Skolen har begynt nå og det er masse skolebarn ute om morgenen.
Jeg ville gjerne hilse på dem, så jeg stoppet i skoleporten og ville ikke bli med før jeg hadde fått hilse på noen.
Heldigvis kom et par jenter og en gutt og spurte om de kunne klappe meg, og det fikk de lov til.
Mor passet hele tiden på at jeg ikke skulle hoppe. Men de barna er jo ikke så høye, så en trenger egentlig ikke å hoppe for å hilse på dem. De var veldig søte.
Da jeg endelig hadde fått litt klapp og kos, kunne vi gå videre.

Vi måtte innom post/bank i butikken med kassa fra i går.
Egentlig får jeg ikke bli med inn der, men den skranken som vi skal til er like innenfor døren og der er det ingen mat, så jeg blir "smuglet" med inn i kroken. Det er ganske kjedelig å sitte der, men jeg venter pent intil bena på mor til hun er ferdig.

I ettermiddag skal far og jeg kanskje på skogstur og kikke etter sopp.
Det blir spennende.
Han kommer snart og henter meg og nå skinner sola igjen, så det blir fint.
Mor skal jobbe noen timer til, så hun får ikke bli med. Ædabæda.

Hei, hei!