Puh!
Det er slitsom med pinse skal jeg si.
I hvert fall har min pinse vært full nok av hendelser.
Det begynte med at mor og jeg dro ned til sentrum lørdag formiddag. Vi tok bilen til kontoret og så skulle vi gå drefra til hundebutikken.
Det er ikke så langt, men det var deimot så mangt å se på, snuse på, høre på....
Det var masse mennesker, dører som gikk opp og igjen, vinduer en kunne se seg selv i - jeg er ganske pen!
Noen hunder var det også.
Jeg kunne tenkt meg å hilse på alle sammen, men de fleste gikk forbi.
Noen var det som ville hilse og klappe meg.
I hundebutikken ble jeg veid. Det sto 11,6 kg på vekta og det, sa mor er 1,3 kg mere på en uke.
Jeg vokser fort!
Det var flere hunder og mennesker i butikken denne gangen og jeg ville gjerne hilse på alle, men siden jeg skulle prøve sele måtte jeg være fornøyd med å bare se på de fleste av dem.
Det ble en rosa, rutete sele som jeg kan vokse i og et kobbel som matschet. Mor ristet på hodet og lo litt av stasen, men sa jeg var pen.
Jeg fikke en ny biteleke også til å ha på jobb. En dings med hull i. Damen i butikken sa at man kan kline leverpostei inni og putte den i fryseren en stund. Da varer innholdet litt lenger og jeg kan kose meg med den om ettermiddagene når det begynner å bli kjedelig på kontoret.
Etterpå gikk vi i gågata med enda flere mennesker, hunder, vinduer og dører.
Så kom vi til et torg med mange folk i rare, lange klær.
Vi kikket på dem en stund og så bar mor meg til neste butikk (hun trodde nok jeg var sliten), som var full av bøker.
Der var det ganske så stille. Bare ei jente som spilte piano og noen få andre.
Det var deilig en stund, så ble det kjedelig. Mor måtte forte seg å kjøpe boken (Lykkelige, lydige hunder...)
og gå ut igjen.
På torget hadde de rare, langkledte menneskene dannet en lang rekke.
Det var "Middelalderfestival", sa mor og alle skulle gå i prosesjon til Domkirkeodden, med musikk og det hele.
Jeg syntes det var litt mye på en gang og ville helst bak bena til mor, men hun satte seg på huk igjen og når vi satt det sammen var det ikke så ille likevel.
Så ble jeg båret ned til en park med gressplen og ingen mennesker. Der kunne jeg tisse en skvet og så tasset vi tilbake til bilen igjen..
Dere kan tro det var deilig å krabbe inn i buret bak i bilen etter den turen!
Mor passet på å gjøre et par ærend i noen matbutikker mens jeg lå der i buret mit. Jeg brydde meg ikke så mye om at hun gikk og kom. Det var bare godt å hvile hodet - og så sovnet jeg.
Søndag var det strandtur på programmet og vi kjørte ned til Mjøsa.
Oi! Det var mye mere vann i sjøen nå enn sist vi vi gikk der. Strendene var nesten borte.
Far sa at det var flom.
Lengere opp i dalen, hvor jeg ikke har vært ennå, har det kommet så mye regn at det flyter over alle bredder, og allt det vannet skal ut her.
Det er visstnok ikke ferdig med å stige heller, så det kommer til å bli vått langt oppe på stiene.
Det var mange mennesker her også, på sykkel og på beina, med og uten hunder.
Mor og jeg testet vannet.
Etterpå kjørte vi til Skibladnerbrygga og mor og far kjøpte seg kaffe og is.
Jeg fikk vaske ispinnene når de hadde spist ferdig. Nam, vaniljeis!
I dag har vi vært i skogen sammen med Ludvig.
Han er nå akkurat dobbelt så gammel som meg - det vil si seks måneder - og sikkert dobbelt så stor også. Men bare vent. Jeg vokser kjempefort, så snart er jeg like stor som ham, i hvert fall nesten.
Ludvik måtte gå i bånd, for han skjønner ikke helt å holde orden på alle labbene sine ennå når vi skal leke.
Jeg fikk være løs der hvor det ikke var joggesti, så jeg ertet Ludvig litt da. Hihi.
Men oi, så sliten jeg ble etter all den løpinga over stubber og stein.
Jeg har sovet nesten hele tiden i ettermiddag.
Mor la seg i sola med boka hun kjøpte, far la seg på senga inne og jeg fant meg en deilig skyggeplass.
I morgen er det vanlig arbeidsdag og det tror jeg nesten blir deilig.
Hei så lenge!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar