Endelig sommer!

I dag er det matmor som blogger.
Henne selv - Bella alltså - sover sin søteste søvn etter en lang dag.

I går kom sommeren og vi hadde tatt en ekstra fridag. Deilig!

Dagen var tenkt til blant annet å kjøpe bilbur til Bella - og mere ferskfôr.
Det ble altså to butikkbesøk på den unge damen.
På Felleskjøpet (Lantmännen) fikk vi et greit bur, som vi håper holder mål når damen er voksen også, samt en diger grisehale, som ble kjøpt like mye for å stille kjeften på en bjeffende svartsnute (gudene må vite hva hun syntes var så viktig å kjefte for?). Det fungerte like effektivt som en is til en høylytt unge.
I hundebutikken fikk vi fôr, mere godbit og en tur på en skikkelig vekt, som viste 10,3 kg.
Jenta har plutselig dratt i vei og blitt langbent og er absolutt ikke fet, nesten mager om bena (tillika om armar och hals...).
Så fikk det være nok med eventyr den dagen. Resten av tiden puslet vi i hagen.
Bella lå stort sett og døset i skyggen et eller annet sted i nærheten av oss og syntes nok det var skrekkelig varmt.
Ut på kvelden kviknet hun til igjen og blandet seg med stor iver inn i vanningen av blomster og urter.
Vannslangen var en skrekkfrydblandet opplevelse som hveste og sprutet vann og som måtte ordnes opp med. Hun så ut som det hadde regnet når Øyvind var ferdig med den.

Sist natt er vel den med mest sammenhengende søvn siden frøkna kom i hus, så det var nok en sliten liten dame som sovnet under sengen.

I dag har vi testet det nye buret og Mjøsvannet.
Vi var veldig spendte på hvordan dette skulle gå, men alle våre engstelser kom til skamme. Det hele gikk som en drøm og vi hørte ikke et knyst på turen. Flinkeste jenta!
Tusen takk til Gunnel och Joachim på Kennel Clayhill, som har gjort et så fantastisk godt arbeid med valpene, og tatt dem med på bilturer og allt mulig annet som er kjekt å ha opplevd før en blir sendt ut i den store verden.
Dere er fabelaktige!

Det ble tur langs Mjøsas strand. Bella og jeg prøvde vannet mens Øyvin holdt seg på trygg avstand med skoene på.
Bella klev med høye steg ut i bølgene som skvulpet og skvatt i nordvestavinden og syntes det var alldeles nok å gå ut til litt over knærne.
Jeg var helt enig. Det var langt fra badetemperatur.

Veien tilbake til bilen gikk via skogkanten og det kom både sykler og folk.
Vi hilste på en joggende jente med en meget behagelig rotweilertispe. Jenta fortalte at hun pleide å låne ut hunden sin til valper som trengte sosialisering.
Det var et kort, men veldig hyggelig og vellykket møte.

Vel hjemme igjen sov vår lille sorte engel i mange timer.

Det ble en rolig ettermiddag i hagen også denne dag.
Det er så godt å kunne nyte dagene slik.
Øyvind fikk ivrig assistanse til ugressfjerning langs gjerdet (eller var det et forsøk å verne om løvetanna når hun kastet seg over arbeidshandskene?)
Jeg fikk båret ut de fleste pelargonene fra drivhus og vinduskarmer og håper de skal trives.
Årets første ladning urtesalt ble også tillaget og står nå og dufter fantastisk på spisebordet. Om været holder seg varmt og tørt har det tørket om en uke. Det pleier å bli en fem-seks slike ladninger i løpet av sommeren, som til sist blandes i en stor krukke.

Vi har et kjøttmeispar (talgoxe) i den ene fuglekassen. De flyr i skytteltrafikk og bespiser sin unger, som skriker for fulle nebb der inne. De er utrolig uredde og sitter lenge, bare få meter unna oss og vener på tur med nebbet fullt av fuglebarnemat.

Bella hade en skikkelig oppvisningsrunde for oss med alle sine leker og hadde det riktig så festlig.
Plutselig pep hun til og hoppet på tre ben.
Stakkars liten.
Jeg var spendt på om hun ville la meg titte på henne uten å være redd, men det gikk helt fint. Hun la seg på ryggen og nøyde seg med å småbite litt forsiktig i hånden min. Sikkert et uttrykk for at dette var litt ekkelt.
Jeg fant ingenting under poten og kunne ikke kjenne noe galt i benet og det tok ikke mange minuttene før hun gikk fint på alle fire igjen. Jeg håper det bare var noe tilfeldig og at vi slapp med skrekken.

Nå er det snart som mørkest ute og likevel er det ikke helt mørkt.
Det er en skjønn tid og en skulle ikke sove bort sumarnatta.
Trosten gjør det ikke.

Men det kommer en dag i morgen og ikke minst en mandag der etter, så jeg får vel køye.

Natta!